Er det forsvarlig av Norge å sende 1600 flyktninger tilbake til Somalia? 

Skrevet av: Abby Brobakken

Foto: Unicef Ethiopia 

I en uttalelse fra Norges innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug denne helgen, kom det frem at 1600 somaliske flyktninger kan få tilbakekalt sin flyktningstatus i Norge. Dette betyr altså at 1600 mennesker kan bli sendt tilbake til Somalia i nær fremtid. Grunnen er at Listhaug og regjeringen ”har gjort en vurdering av situasjonen i Somalia, og ser at det opprinnelige beskyttelsesgrunnlaget har endret seg”. Hva som faktisk har endret seg innad i Somalia som gjør at situasjonen nå er tryggere, sa Listhaug imidlertid ingenting om. Vi må derfor stole på at regjeringen har gjort en god vurdering, og at de 1600 menneskene som eventuelt sendes tilbake til Somalia kan leve et trygt liv der. Men er Somalia egentlig et trygt land å bli sendt tilbake til?
 
Somalia – sterkt preget av vold og uro i 25 år
Som student på Internasjonale Studier med Historie har jeg vært vant til å betrakte Somalia som en såkalt ”mislykket stat”. Begrepet brukes i studiet av internasjonale relasjoner (IR) og beskriver en stat som mangler en statlig myndighet som har territoriell kontroll over hele landet. Staten er derfor ingen garantist for innbyggernes sikkerhet, og mangelen på statlig myndighet skaper en lovløs tilstand av uro og vold. Somalia som ”mislykket stat” har ikke vært noe unntak, og har faktisk blitt regnet som en av de mest ekstreme tilfellene, en kjent ytterkant i denne kategoriseringen. Til tross for en internasjonalt støttet overgangsregjering i 2012, som har mer reell makt enn tidligere forsøk, er Somalia et land som er sterkt preget av vold og som mangler et skikkelig rettsvesen. Landet har en utpreget klanstruktur, og disse klanene er ofte i konflikt med hverandre. Den islamistiske terrorgruppen Al-Shabaab har sterkt fotfeste, og utfører fremdeles jevnlige angrep i Somalia, men også i nabolandene Kenya, Tanzania og Etiopia. Flyktninghjelpen skrev i juni i år at rundt 40 000 mennesker ble internt fordrevet i Somalia i 2015. Jevnlige terrorangrep, militæroperasjoner og konflikter mellom klaner gjør at internt fordrevne somaliere stadig tvinges til å flykte. Med en slik samfunnssituasjon er det vanskelig å begripe hvordan det kan være forsvarlig av Norge å sende 1600 flyktninger tilbake. Jeg mener derfor at Listhaug og regjeringen nå burde redegjøre for hva som har hevet deres beskyttelsesgrunnlag i Norge, og hvilke faktorer som tilsier at dette burde gjøres, altså at det ikke strider med flyktningkonvensjonen, men heller ikke ”medmenneskelig” skjønn.
 
Regjeringen fraråder reiser til eller opphold i Somalia
På regjeringen.no finnes det to artikler som fraråder nordmenn å reise til eller oppholde seg i Somalia. I den ene artikkelen står det at ”sikkerhetssituasjonen i Somalia, både i Mogadishu og i resten av landet, er høyst usikker”. I den andre artikkelen fraråder Utenriksdepartementet ”alle reiser til eller opphold i sør-, sentral- og nordøst-Somalia, og oppfordrer de som allerede er i disse områder til å forlate området”. Utenriksdepartementet fraråder videre ”reiser eller opphold som ikke er strengt nødvendig til Somaliland” (kilde: regjeringen.no).
 
Ikke vet jeg om den norske regjeringen har glemt å oppdatere nettsidene sine, eller om rådene kun gjelder for norske statsborgere. Jeg kjenner heller ikke til at situasjonen i Somalia har endret seg så mye til det bedre i løpet av de siste månedene. Det som derimot har endret seg er norsk innvandringspolitikk. En ny avtale fra november 2015 gjør det mulig å sende flyktninger som har fått flyktningstatus i Norge tilbake til sitt opprinnelsesland dersom de ikke lenger ”trenger” beskyttelse i Norge. Dette er en avtale som regjeringen inngikk med Arbeiderpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
 
Hva som skal gi beskyttelsesgrunnlag i Norge er så klart en svært omfattende og vanskelig avgjørelse. Enda vanskeligere er det å vurdere hva som skal ligge til grunn for å bli fratatt status som flyktning. Det er likevel ikke spesielt kontroversielt å hevde at Somalia ikke er et særlig trygt land, da det fortsatt preges hardt av konflikt og ustabilitet. Til tross for en avtale som kanskje kan ”rettferdiggjøre” tilbakekalling av flyktninger til sitt opprinnelsesland, utfordrer den etiske prinsipper om solidaritet og medmenneskelighet. Somalia er ikke bare preget av vold og interne konflikter, men mangler svært mange grunnleggende tjenester. Kun halvparten av befolkningen har tilgang til rent drikkevann, rundt to millioner mennesker er avhengige av nødhjelp, og like mange barn får fortsatt ikke gå på skole. Kjønnsbasert vold mot kvinner og barn er dessuten et utbredt fenomen. Det er i bunn og grunn et land som karakteriseres av en ”svært alvorlig sikkerhetsmessig og humanitær situasjon” (Norad). Er det da forsvarlig av Norge å sende 1600 flyktninger tilbake, da inkludert barnefamilier og mindreårige enslige?  
 
Til nå har jeg savnet en partipolitisk ekspert på det somaliske samfunns faktiske tilstand i norske medier. For kan egentlig en avgjørelse om å sende ut somaliske flyktninger fra Norge rettferdiggjøres ut ifra et etisk perspektiv? Det er ikke det at jeg ikke stoler på regjeringen eller Listhaugs dømmekraft. Listhaug har nemlig bevist at hun kan sette seg inn i flyktningers vanskelige situasjon, noe den velkjente våtdrakt-episoden i Middelhavet er et eksempel på. Jeg oppfordrer likevel folk til å tenke seg litt om før vi bare aksepterer at det er en god avgjørelse med en så omfattende retur av flyktninger til et så utrygt land. Det er nemlig ikke så lenge siden Norge ble kritisert av FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) i forbindelse med returen av asylsøkerne som kom over den russiske grensen. Denne gangen må vi lære av våre feil og kreve at politikerne informerer oss om de forhold som faktisk har endret seg i Somalia. Deretter kan man vurdere om situasjonen er trygg nok for at somaliske barnefamilier og andre skal kunne sendes tilbake til det de flyktet fra, uten å måtte frykte for eget liv dersom de blir det. 
 
Kilder: NRK, Norad, Flyktninghjelpen, Regjeringen.no