Kan høyrepopulismen vinne fram også i Frankrike?

Skrevet av: Nina Møllerstuen Bjørge 

Foto: wikimedia commons

Våren 2017 er det presidentvalg i Frankrike, og det virker nå mer sannsynlig enn noen gang at høyrepopulisten Marine LePen kan gå av med seieren og bli Frankrikes første kvinnelige president. I desember 2015 gjorde Front National et historisk godt regionsvalg, og det er ikke lenger flaut blant franskmenn å stå frem og støtte det høyrepopulistiske partiet. Og dette er ikke en ukjent trend. I andre deler av den vestlige verden ser vi at folket snur seg mot det som engang har vært den tradisjonelle eliten, og ønsker forandring.
 
Det ytterliggående høyrepartiet Front National har de siste årene moderert seg, men holder fortsatt fast ved det kontroversielle synet på både EU-samarbeid og innvandring. Den nåværende lederen av partiet, Marine LePen, har jobbet hardt for at Front National skal bli et mer allment og vanlig parti, ved og blant annet kaste ut sin egen far, Jean Marie LePen, som var kjent for sine ekstreme uttalelser om bl.a. Holocaust. Partiet har i løpet av de siste årene hatt en fremvekst, mye på grunn av deres ønske om strengere innvandringspolitikk. Dette får oppslutning blant franskmennene siden landet har vært rammet av flere store terrorangrep de siste årene, som angrepet på avisen Charlie Hebdo, angrepene i Paris og Nice-terroren. Partiet spiller derfor på frykt for nye angrep, og dette vinner de støtte på hos folket. Det er også på grunn av disse angrepene at den nåværende presidenten, François Hollande, er historisk upopulær. En annen ting som er viktig når det kommer til hvorfor Front National har fått så stor oppslutning i arbeiderklassen, er den kritiske situasjonen den franske økonomien har vært i de siste årene. Landet har vært preget av høy arbeidsledighet og stor frustrasjon, noe som har vært avgjørende for partiets økende oppslutning. Knyttet til dette har det franske folket også utviklet en voksende negativ holdning mot den Europeiske Unionen, og Marine LePen lover at dersom hun blir president skal det avholdes en folkeavstemning om Frankrikes videre deltagelse i dette samarbeidet.
 
 Det vi ser i Frankrike er ikke særegent, og vi ser tegn til ønske om en ny retning blant folket i flere deler av den vestlige verden. I USA er Donald Trump nyvalgt president, og i Storbritannia ble det flertall for å forlate EU. Også i Tyskland har det høyrepopulistiske partiet AfD, ”Alternativ for Tyskland”, vokst frem de siste to årene. I Nederland har Frihetspartiet, med en negativ holdning til både EU og innvandring, vunnet frem på meningsmålingene. Politikken i Europa er i ferd med å skifte kurs og som Marine LePen har uttalt selv, mener hun dette er en del av en global revolusjon, som vil føre til at nettopp hun blir Frankrikes neste president. Trumps valgseier i USA kaller LePen for folkets seier over eliten, og mener at dette var høyst nødvendig i en verden der det gapet mellom disse to bare blir større og større.
 
For å bli president i Frankrike må man ha absolutt flertall, og dersom dette ikke oppnås i første valgrunde, går de to kandidatene med beste resultater videre til en siste og avgjørende runde. Det er nå forventet, både utfra ekspertuttalelser og meningsmålinger, at LePen har gode sjanser til å gå videre til andre runde, men at hennes sjanse stopper her, og at det er høyst usannsynlige at hun kan gå av med seieren i siste runde. Enigheten blant analytikerne brer seg om at velgerne mest sannsynlig kommer til å stemme på en kandidat nærmere sentrum. LePens sjanse på presidentembetet vil da i realiteten være avhengig av at tidligere president Nicolas Sarkozy blir republikanernes presidentkandidat, siden dette vil føre til at mange velgere på venstresiden trolig vil avstå fra å stemme. Dersom Sarkozy blir valgt, og de to ender opp i den siste valgrunden, kan han også bli det Hillary Clinton var i det amerikanske valget, nettopp symbolet på den etablerte eliten folket har fått nok av.
 
Hva som venter oss i Frankrikes valg er like usikkert som i de kommende valgene i resten av Europa. Men det vi først og fremst må passe oss for er å avfeie LePens sjanser helt. Det er vel med dette vi må minne oss på at Donald Trumps deltakelse i det amerikanske valget først ble møtt med latter, og at det nå er han som skal overta det hvite hus om knappe to måneder. Like få var det som hadde forutsett at Storbritannias endelige avgjørelse skulle bli å forlate EU. Kanskje tiden nå er inne for å stole mindre på politiske meningsmålinger og uttalelser om forventede utfall, og heller se på det gjennomgående ønsket grasrota i deler av den vestlige verden har, om forandring. Et ønske så sterkt at man tyr til de mest ekstreme løsninger og partier, og som på ingen måte lar seg tilfredsstille av den tradisjonelle politiske eliten.