Aftenpostens Klimakonferanse

Av Inga Marie Syse Kolstrøm

Foto: Martine F. Enge

​Onsdag 8. november arrangerte Aftenposten sin årlige klimakonferanse, hvor årets tema var mat. Før første bidragsyterne entret scenen på folketeateret i Oslo delte kveldens arrangører noen optimistiske anekdoter. Sol, vind og bioenergi har blitt billigere, og 25 % av nye investeringer innen energi i 2016 var innen fornybar energi. Likevel har de siste 100 års bruk av kull, olje og gass ført til at konsentrasjonsnivået av Co2 er høyere enn på 8000 år. Det er ikke et tidsspørsmål om når man må få i gang nye, innovative og bærekraftige løsninger, det handler om hvordan, og på årets klimakonferanse fikk man fikk et innblikk i flere kreative løsninger innen matproduksjon som garantert vil bli synlige i din fremtidige hverdag.
 
250 millioner kokeplater
Helge Drange, forsker ved Bjerknessenteret, innledet den ellers optimistiske og løsningsrettede konferansen med noen dystre figurer om hvordan temperaturen på kloden har steget drastisk i takt med menneskelig forbrenning av Co2. Drange maler et bilde når han forteller at denne økningen tilsvarer det samme som om 250 millioner kokeplater står på samtidig. Se for deg at man hadde satt kjeler fylt med snø på disse kokeplatene. Vanntemperaturen ville naturligvis holdt en jevn temperatur mens snøen smeltet. Det er først når all snøen er smeltet at det begynner å koke over, og oppvarmingen skyter fart. Økt varme vil gi økt nedbør. Med andre ord, summer is coming, og da snakkes det ikke om beachparty med paraplydrinker og solfaktor, men nødvendigheten av helt vaskekte paraply i stadig returnerende Bergens-vær.
 
Drange avslutter med en subtil men klar beskjed, på PowerPointen ser man to artikler som virker motstridene, en uttalelse fra regjeringen etter ekstremvær i Norge, hvor det uttrykkes at en må ta klimautviklingen på alvor, sidestilt av en artikkel om regjeringens ønske om å åpne nye oljefelt i Lofoten og Vesterålen og Senja.
                                                                                     
«Kast mindre og spis mindre kjøtt»
De fleste har nok hørt dette før, og Bob Van Oort fra miljøorganisasjonen Cicero ga publikum en innføring i hvorfor det er så viktig at vi som forbrukere tar individuelle valg. Utslipp fra matsvinn står for hele 8 % av globale utslipp, og 30 % av verdens jordbruksareal ender som matsvinn. Samtidig som matproduksjonen og spesielt kjøttproduksjon belaster miljøet, påvirker også klimaendringene selve matproduksjonen. Varme høster kan gi gode avlinger for land i nord som Norge, men økt nedbør ødelegger også dyrebar matjord.
 
Økologisk eller ikke?
Som forbruker har mitt største dilemma vært knyttet til om jeg skal velge økologiske eller ikke. Jeg ble relativt overraska da jeg forsto at «grønt» ikke alltid er skjønt, og det kan virke paradoksalt at en ku som spiser gress fremfor soya-basert kraftfor kan være vel så belastende for miljøet. Vi hogger ned store deler av regnskogen for å fremstille kraftfor, mens beitende kuer som spiser naturlig gress også slepper ut mye metangass. Hvis kjøttproduksjon virkelig er så belastende bør vi kanskje vende blikket mot deler av verden hvor de bruker andre proteinkilder. På andre siden av kloden har også en klimavennlig og eksotisk trend innenfor bruk av innsekter i matlaging nådd et større publikum. Kan muligens en proteinproppet innsekts-burgeren bli en slager på din meny om noen år?
 
Og hvordan skal man stake kursen når premissene for matproduksjonen utfordres i et stadig skiftende klima? Oort trakk frem betydningen av innovative løsninger innenfor matproduksjon, og jeg må si at min oppfatning om at teknologien vil spille en stor rolle fremover ikke kan overdrives. Om tanken på et maur-måltid ikke gir vann i munnen, så pust ut, teknologiske fremskritt sees også på kjøttfronten, og hvis ikke innsekts-burgeren frister kan nok utvikling av «labkjøtt» hvor kuas stamceller dyrkes frem i laboratorium redde fredagstacoen. Kanskje tenker du at disse matvanene aldri vil være aktuelle for deg, men bare tenk på hvor fremmed sushi var for oss nordmenn for knappe 20 år siden.
 
Fun Fact: 10 kg dyrefor gir enten 1 kg biff eller 3 kg gris eller 5 kg kylling eller 9 kg innsekter
 
Grønne skyskrapere  
Et annet dilemma med matproduksjon er de store kostnadene som kommer med gjødsling og transport av matvarene. «Vertical farming» ble trukket frem som et løsningsorientert supplement hvor man plasserer veksthus i storbyene. Se for deg store drivhus som ligner på grønne skyskrapere midt i Oslo by, hvor nærdyrket mat både vil avlaste miljøet og medføre mindre behov for langtransport og overdreven gjødsling. Du har kanskje kjennskap til noen som har grodd noen «glade» planter i skapet, så tanken på at en plante kan vokse med kunstige midler bør ikke være så «far-fetched». Det er på høy tid (no pun intended) at den grønne mannen eller kvinnen kommer ut av skapet og blir med på denne jordbruksrevolusjonen innen matproduksjon. Presisjonsjordbruket med fokus på bruk av avansert teknologi som skreddersyr behandling av jord og ulike vekster vil utvilsomt prege det moderne jordbruket og bli en del av bøndenes og muligens også din hverdag.
 
«Ørkenen skal bli grønn, og der det var sand og glovarmt, skal det vokse agurker»
Det var ikke mangel på fremstilling av interessante prosjekter på aftenpostens klimakonferanse, men Bellonas «Sahara Forest Project» (SFP) presentert av Fredric Hauge kan muligens virke som et av de mest motstridende for den som ikke har kunnskap om hva sol, saltvann, CO2 og ørken kan utnyttes til. Etter at Bellona deltok på FN-klimapanel i 2007 har de arbeidet for å utnytte saltvann til biomasseproduksjon med stor suksess nå som agurkproduksjonen er igangsatt for fult.
 
Bellona står som en viktig initiativtaker for utviklingen av SFP og forklarer at drivhusene «drives» nettopp av det det finnes nok av i Jordan; sola og saltvannet som fraktes opp fra havet, for og så produsere det man trenger mer av, nemlig ren mat, energi, ferskvann og grønne arbeidsplasser. På laget har det også hatt støtte fra kronprins Håkon, Norges klimaminister, Kong Abdullah II av Jordan og en rekke jordanske ministere. 

Foto: Martine F. Enge

​Hvorfor bruke ørkenen?
Ifølge FN vokser verdens ørkener i rekordfart, faktisk hele 30 ganger raskere enn noen gang tidligere i moderne historie. Bellona virker derfor å ha en «føre-var» approach når de gikk fult inn i Jordan i september i år etter at prøveprosjektet i Qatar ble regnet som suksessfullt.
 
Samtidig er det viktig å tenke på hvilken effekt slike samarbeid har for stabiliteten både innad i Jordan, på tvers av landegrenser og ikke minst internasjonalt. Økt internasjonal handel og interdependence viser seg å ha positive ringvirkninger for internasjonal fred, og for Jordan som huser hundretusener av flyktninger virker det naturlig å tenke at slike prosjekter og investeringer er med på å dra landet i en positiv retning. Det knyttes store forventninger til SFP og Bellona satser på at prosjektet vil få ringvirkninger lang utenfor Jordans grenser. Prosjektet er ikke bare en viktig bidragsyter i klimaarbeidet, men pusher også grensene for tradisjonell teknologibruk i matproduksjon, effektiv bruk av ressurser. Ikke minst påminner det oss om at teknologien må utnyttes til å skape muligheter der man tidligere har sett hindringer. Kanskje dette initiativet også inspirerer andre vestlige stater til å gjennomføre lignende initiativ i Jordans nærområde, og hvis det er mangel på gode ideer til et prosjektnavn, så kan du få et gratis av meg; Operation Desert Cucumber.
 
«It all started in Ibiza…»
Videre på konferansen fikk vi et innblikk i hvilke skatter som gjemmer seg under vannflaten. Entreprenøren bak SeaMore var på ferietur til Ibiza for noen år siden da han bestilte “seaweed salad». Måltidets hovedingrediens var mistenkelig lik nøytral spagetti i både i smak og tekstur og han så seg nødt til å kommentere dette ovenfor kelneren. Til hans store overraskelse var denne forutinntatte pastaen nettopp det menyen hadde beskrevet, nemlig tang. Denne opplevelsen inspirerte han til å opprette et selskap som nå distribuerer og selger tang til flere deler av verden. Det finnes tusenvis av ulike typer i havene, og på scenen under konferansen ble det stekt en variant med bacon-smak. Tilfeldige på første rad fikk mulighet til å prøvesmake, og tilbakemeldingene tydet på at tangen var smaksrik med en sprø tekstur.
 
Det gir mening å tenke at vi må ta et lite dypdykk inn i våre forventninger av hvor vi skal finne fremtidens mat. Bare tenk på det faktum at jorda består av 30 % landområde og hele 70 % vann. Likevel stammer kun 3 % av vår matproduksjon fra havet, mens 97 % fra land. De ulike tang-variantene har ulik smak, men næringsinnholdet gjør at den kvalifiseres for å kalles «superfood», proppfulle av vitaminer, mineraler og proteiner. Faktisk kan et tang-område på størrelse med Portugal produsere nok proteiner til hele kloden!  
 
Tenk også hvilket potensial dette kan ha for norsk eksportnæring med den langstrakte kystlinja vår. Som tidligere nevnt har vi i vesten litt å lære av Østens mattradisjoner. Jeg nevnte det tidligere og jeg sier det igjen, tenk hvor stort sushi har blitt i det norske markedet, og det inneholder jo faktisk også tang. I Asia blir mange varianter av tang ansett som en delikatesse, og kanskje finnes en helt fantastisk type i vårt hav. Med tanke på at Norges havområde er syv ganger større enn selve landområdet vårt er det vel ikke umulig å tenke at dette kan være det nye grønne gullet vi kan dra nytte av?
 
Ord til ettertanke
Konferansen ga en god smakebit på hvilke utfordringer verden står ovenfor men også hvilke mekanismer som kan brukes til vår fordel i kommende tiår. Fokuset på utnyttelsen av teknologiske fremskritt mener jeg er helt essensiell, og det kom tydelig frem da kvelden ble avrundet med kåring av «årets håndtrykk». Storebrand delte ut prisen til Otovo AS, som satser på storskala solcellepaneler, og formålet med prisen er å øke bevissthet rundt klimautfordringene og hedre de som gir en hjelpene hånd for å løse klodens bærekraftsmål. I dag vet vi ikke en gang hva mange av fremtidens jobber vil innebære, og kanskje ligger det en grønn spire i deg som vil være med å påvirke hvilken retning utviklingen vil ta. Be bold!