Hva skjer i Afghanistan?

Skrevet av: Robin Sitter

Foto av: ResoluteSupportMedia

Hovedtyngden av internasjonale soldater trakk seg ut av Afghanistan i 2014. Dette ble bestemt av NATO under deres møte i Chicago 2012. Dette satte da et punktum for kampoppdraget NATO hadde hatt i Afghanistan. Etter 2014 skulle fokuset være å gi råd, assistere og lære opp afghanske sikkerhetsstyrker. Det vil også være igjen en styrke for å bedrive kontraterrorisme mot Al Qaida. Denne operasjonen vil gå under navnet «Resolute Support Mission»

Afghanske sikkerhetsstyrker har nå overtatt ansvaret for Afghanistans sikkerhet. NATO’s uttrekning av kampstyrker skjedde ikke som et resultat av at krigshandlingene stoppet i landet. De politiske prosessene er under hardt press og afghanske sikkerhetsstyrker har nok å hanskes med, støttet av det lille NATO bidraget som fortsatt er i landet. 

I september 2015 har Taliban iverksatt en offensiv mot provinshovedstaden i den nordlige delen av landet og det er nå kamper om denne byen ifølge NRK. Spørsmålet er nå om afghanske sikkerhetsstyrker er klare for oppgaven de nå står ovenfor. De har nå selv ansvaret for sikkerheten i landet og står nå med mindre støtte fra NATO enn de hadde da NATO stod med ca. 133 000 soldater i landet. 

Offensiver fra opprørsbevegelsene i Afghanistan som kommer etter NATO’s uttrekning kan ses på som en kalkulert taktikk. Med å utnytte svakheter i det afghanske samfunnet kan opprørsbevegelsene prøve å fylle et maktvakuum som afghanske myndigheter ikke har fylt. Utfordringer afghanske myndigheter står ovenfor er omfattende korrupsjon i egne rekker, sikkerhetsstyrkene er ikke klare for det ansvaret de har fått og en opprørsbevegelsene ikke er knekt. 

Stefan Olsson m.fl. ved Totalförsvaretsforskingsinstitut (FOI) i Sverige argumenterer for 5 mulige scenarioer nå som NATO har trukket ut hovedtyngden av sitt militære bidrag. 

I følge Olsson m.fl. vil det beste scenario var at USA og vesten opprettholder sin finansielle og militære støtte til regjeringen i Kabul. Dette vil gjøre at regjeringen har mulighet til å fortsette sin utvikling mot å klare seg selv. 

Det blir ikke argumentert for at dette er et kortvarig prosjekt der vi vil se en fungerende afghansk regjering som greier seg selv innen kort til. Det blir heller argumentert for at dette er et langvarig prosjekt som krever at partene støtter opp om de avtaler som blir gjort. Det blir også argumentert at for at det optimale scenarioet skal være gjennomførbart må Taliban bli en del av løsningen. USA har sagt seg villig til å forhandle med Taliban om en mulig deltagelse i regjeringen, men med krav om at Taliban skal bryte med Al Qaida nettverket. På samme tid må Pakistan (som en er en sterk regional aktør) støtte regjeringen i Kabul og dens sammensetning. De må da oppfordre Taliban til å søke en diplomatisk løsning der de er en del av løsningen. Det er mange usikkerhetsmomenter i dette scenarioet. 

Selv om Olsson m.fl. legger frem et optimalt scenario, betyr ikke det ikke at det nødvendigvis er realistisk. De ser flere problemer med dette scenarioet, blant annet det at alle parter vil følge de avtaler som blir inngått. Men de ser heller ikke på et mulig sammenbrudd av regjeringen i Kabul som et totalkollaps av samfunnet. Afghanistan er et stammesamfunn der andre sosiale strukturer kan ta over for en manglende fungerende regjering. De 4 andre scenarioene vil føre til store tap av menneskeliv, en dominoeffekt av konflikten over til Pakistan og en krig der alle aktører støtter sin part i en borgerkrig der ingen kan se en slutten. 

Det henger mørke skyer fremfor Afghanistan de neste årene. Den internasjonale innsatsen som er lagt ned i landet kan være forgjeves hvis afghanske myndigheter ikke er i stand til å opprettholde sikkerheten for egne innbyggere og opprettholde den politiske prosessen med å inkludere alle parter i landet. Hvis ikke sikkerheten opprettholdes, kan Afghanistan kastes ut i en ny blodig borgerkrig som det vil være vanskelig å spå konsekvensene av. Her vil nye og gamle aktører barke sammen i en kamp om makten i hele eller deler av landet. Dette vil føre til mer lidelse for den afghanske befolkningen, som allerede har vært igjennom flere tiår med krig. ​