Den globale kampen mot antibiotikaresistens

                                                                                                                Skrevet av: Abby Brobakken

I løpet av de siste årene har antibiotikaresistens blitt et høyt prioritert område i internasjonal helsepolitikk. Forrige uke hadde FNs hovedforsamling et møte i New York hvor temaet stod høyt på agendaen. I forbindelse med møtet har norske politikere og medier rettet søkelyset mot denne globalt viktige saken. Antibiotikaresistens og betydningen av riktig antibiotikabruk har nå blitt så viktig at det har fått sin egen merkedag, den europeiske antibiotikadagen, som arrangeres hvert år den 18. november. Dagen er kanskje ukjent for mange, men flere kjenner derimot til at ”antibiotikaresistens har blitt et stort problem” både i Norge og internasjonalt. Men hvor mye vet folk flest egentlig om saken? For hva dreier det seg egentlig om? Og kanskje viktigere; hva kan vanlige folk bidra med for å forhindre spredning av resistens, og hva er det som nå planlegges av tiltak fra det politiske hold?

Fotograf: Colourbox.com (Hentet fra Folkehelseinstituttet.no)

AMR: Antimicrobical resistance
Når det snakkes om ”resistens” går dette ut på at bakterier, virus og parasitter utvikler egenskaper som gjør at medisiner som tidligere klarte å ta knekken på dem, ikke lenger gjør det. Dette problemet kalles ”AMR” eller ”antimicrobical resistance”. På grunn av AMR er det i dag noen infeksjoner som i økende grad blir vanskeligere og vanskeligere å behandle. Dette gjelder vanlige sykdommer som lungebetennelse, post-operative infeksjoner og gonoré, men også livstruende sykdommer som HIV, tuberkulose og malaria. Det er anslått at mer enn 700 000 mennesker dør hvert eneste år som følge av resistens mot livsviktig medisin (Kilde: Aftenposten).
 
I Norge er problemet foreløpig mindre enn i de fleste andre land, men også her har det vært en økning i infeksjoner med antibiotika-resistente bakterier de siste årene (Kilde: Folkehelseinstituttet). Det er altså et globalt problem. Selvfølgelig. For hvordan kan det ikke være det når vi i dag reiser mer enn noen gang over hele verden, og varer kjøpes og selges på tvers av landegrenser?
 
En overnasjonal handlingsplan
Et globalt problem krever en global løsning. FN og dets underorganisasjoner behandler problemet på samme måte som andre globale trusler som menneskeskapte klimaendringer, og alle land i FN må nå utarbeide nasjonale rapporterings -og handlingsplaner. I sammenliknede perspektiv blir mange kanskje overrasket over hvor seriøst problemet faktisk er. I forbindelse med FNs toppmøte har statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie nettopp vært i New York for å diskutere et bredt og koordinert AMR-samarbeid sammen med resten av verdens statsledere. Norge jobber blant annet for å få på plass et globalt rammeverk mot antibiotikaresistens (kilde: Aftenposten).  
 
Kan bli en større dødsårsak enn kreft
Ifølge Aftenposten estimeres det at antibiotikaresistens vil være en mer truende dødsårsak enn kreft i Storbritannia i 2050 hvis denne utviklingen fortsetter. Nasjonale tiltaksplaner under ledelse av FN og dets underorganisasjoner som WHO (World Health Organization), FAO (Food and Agriculture of the United Nations) og OIE (World Organization for Animal Health) skal sikre at man får et helhetlig bilde av problemet. Et av målene er å sikre seg mot misbruk av antibiotika blant mennesker og dyr, samt i jordbruket (Kilde: FN). Det er altså sentralt å begrense det overdrevne forbruket av antibiotika. Videre er det viktig å hindre spredning av motstandsdyktige bakterier. Kunnskapen til helsepersonell, men også folk flest må derfor bedres, og kunnskap om god hygiene står sentralt i begge tilfeller. Selv om lavere bruk av antibiotika er et mål i seg selv, skal det også satses på utvikling av nye typer antibiotika. I Norge brukes det mye ressurser på utvikling av vaksiner som skal gjøre at man ikke blir syk til å begynne med.
 
Veien mot et globalt rammeverk mot antibiotikaresistens er lang å gå, men det viktigste er at FNs 193 medlemsland nå har satt seg sammen for å få kontroll over situasjonen. Som ikke-helsepersonell og student kan det derfor foreløpig være nok å vaske hendene når man har vært på do, og å tenke seg om to ganger før man ber legen om antibiotikakur når høstforkjølelsen kommer lurende.