Gi skoler og utdanningsinstitusjoner beskyttelse i folkeretten!

Skrevet av: Abby Brobakken

Foto: Wikimedia Commons 

I april 2014 ble 276 skolejenter kidnappet av terrororganisasjonen Boko Haram. Verden fikk for alvor øynene opp for den ekstreme gruppen, som kjemper for en shariastyrt stat nord i Nigeria. Terrorgruppen herjer fortsatt, ikke bare i Nigeria, men også i nabolandene Niger, Kamerun og Tsjad. Mange tusen mennesker har mistet livet, og så langt i år har Boko Haram ødelagt 1100 skoler. Nesten daglig vandrer småjenter med sprengstoffbelter rundt midjen inn i store folkemengder, på markedsplasser eller på bussholdeplasser i regi av terrorgruppen. Det er noe relativt nytt at små barn, særlig småjenter, brukes så aktivt i gruppens mange angrep. Barn brukes dessuten aktivt i propaganda og spionasje. At barn brukes til ulike formål i krig, er en brutal krigsstrategi, men ikke noe nytt fenomen i væpnet konflikt. Boko Haram mener at ”vestlig utdanning er synd”, og angrep på utdanningsinstitusjoner er deres symbolsak. Skolebarna, og ikke minst deres lærere, blir dermed gruppens mål. Over 19 000 lærere er på flukt fra Boko Haram i Nigeria, og mange er drept. Rundt 2 millioner mennesker skal være drevet på flukt som en konsekvens av terrorgruppens aktiviteter på generell basis, og blant dem er rundt 500 000 barn. For barna betyr dette en avbrutt barndom, og mangel på den grunnleggende retten til utdanning. 

Ifølge krigens folkerett skal sivile beskyttes. Det er ikke urimelig å anse skolebygninger og elever som sivile, noe som tilsier at de burde beskyttes mot krig og angrep i folkeretten. Men blir de egentlig det? I Nigeria blir FNs konvensjon om barns rettigheter neglisjert, og regler i krig blir ikke respektert. Jeg spør: Hva gjøres og hva har blitt gjort for å nedkjempe Boko Haram? Hvilke tiltak har blitt iverksatt for å for å beskytte barn og utdanning i Nigeria og i konfliktrammede land generelt? Og hva bør gjøres for at regler i krig skal bli respektert? 

Skolebarn som middel og mål i krig
Boko Haram er ikke de eneste som bruker barn aktivt i sin krigsstrategi. Flere medier viser til en generell tendens til at barn nå i større grad enn tidligere, blir kynisk brukt i krigføring. Bruken av barn som et virkemiddel i krig har til hensikt å skape mer frykt, og ramme fienden der den er mest sårbar. Barn blir altså angrepet eller kidnappet for å svekke fienden, ved å frarøve dem det kjæreste de har. Bruken av små skolejenter som selvmordsbombere skaper ikke bare frykt, men sjokkerer både lokalt og internasjonalt. Det har også en praktisk hensikt, ved at unge kvinner som er konservativt kledd, lettere kan gjemme bombebelter under klærne. En konsekvens av dette er at barn gjøres til potensielle trusler, og til noen som må bekjempes. Det er viktig at internasjonale humanitære organisasjoner og andre, tar hånd om barn som har mistet foreldre eller slektninger. Alene er barna ekstra sårbare for å bli misbrukt av ekstreme grupper, som for eksempel Boko Haram. 

Boko Haram ønsker i likhet med IS ønsker å etablere en islamsk stat, med innføring av sharia-lover. Jenter har ifølge slike lover ikke rett til utdanning, noe kidnappingen av skolejentene fra pikeskolen i Chibok må forklares i lys av. Angrep på utdanningsinstitusjoner generelt, skjer av flere årsaker, men reflekterer konfliktnivået i samfunnet forøvrig, ifølge Redd Barna. Angrep på barn, kan ses på som et resultat av et ønske om å undergrave et samfunn som verdenssamfunnet forsøker å bygge opp, ifølge en talsperson i Unicef. For Boko Haram er alle onder forårsaket av vestlig innflytelse. ”Onder” som utdanning og poliovaksine må derfor bekjempes. 

Det er viktig at Nigerianske styresmakter, som står ansvarlig for at FNs barnekonvensjon ivaretas, snart setter barns trygghet øverst på den politiske agendaen, og da særlig de barna som er rammet hardest av Boko Harams herjinger i den nordøstlige delen av Nigeria. Det er også viktig at det internasjonale samfunnet samarbeider for at krigens folkerett skal respekteres av alle parter i en konflikt, også ekstreme grupper. For at krigens folkerett skal respekteres, må praksisen av en slik rett også formidles til disse på en god måte. Det er dessuten viktig å beskytte utdanning i konfliktområder, når utdanning er grunnleggende for å klare seg i samfunnet. Utdanning styrker barn, gir håp og muligheter for forandring i samfunnet, og for en fremtid, ifølge Redd Barna. Utdanning legger et viktig grunnlag for å skape økonomisk vekst og velstand i land på generell basis. 

Hva gjøres for å nedkjempe Boko Haram? 
En nedkjempelse av Boko Haram er essensielt for at barna i den nordøstlige delen av Nigeria (særlig), skal kunne gå på skole. Den sittende presidenten i Nigeria, Muhammadu Buhari, gikk til valg på at han skulle klare å nedkjempe Boko Haram. Terrorgruppen kontrollerer et område på størrelse med Belgia, men har vist svakhetstegn når det kommer til å erobre store områder. Den nigerianske hæren har på sin side slitt med lav moral, noe som skyldes dårlig betaling, korrupsjon og mangel på våpen. Men mye har blitt gjort etter at Buhari ble president. Til tross for at han kun har vært president siden mai i år, har han gjort store endringer i det nigerianske militæret, blant annet ved å innføre reformer. Han har dessuten bakgrunn i hæren, og kjenner den nordlige delen av landet godt, noe som gir han legitimitet i kampen mot Boko Haram. Han har dessuten legitimitet i kraft av å være demokratisk valgt, med bred støtte i folket. Nigeria samarbeider militært med Tsjad, Kamerun og Niger i kampen mot Boko Haram og andre ekstreme grupper i Vest-Afrika. Nå har dessuten USA blitt med i kampen, og har utstasjonert 300 soldater som skal hjelpe til med å overvåke Boko Haram fra lufta.

Hva gjøres for å beskytte barn og utdanning? 
På lokalt nivå har Buhari understreket at utdanning er et prioritert område. Han ser på utdanning som et viktig ledd i oppbygning av infrastruktur, spesielt i den nordøstlige delen av landet. På denne måten viser Buhari at han ikke bare skal nedkjempe Boko Haram militært, men også med utdanning som våpen. 

Av internasjonale aktører er Norge et av landene som nylig har tatt initiativ i arbeidet for å beskytte barn i krigsrammede land, og deres rett til utdanning i trygge omgivelser. I april i år tok Norge og Argentina til ordet for at skoler og utdanningsinstitusjoner burde ha samme beskyttelse som sykehus og helseinstitusjoner i folkeretten. I Genèvekonvensjonene er tre symboler anerkjent for å gi beskyttelse i krig: Det røde kors, Den røde halvmåne og Den røde krystall. Disse symbolene er plassert på sykehus og medisinske kjøretøy og skal holdes utenfor krigføring. Dersom man likevel angriper slike mål, gjør man seg skyldig i brudd på folkeretten, og risikerer straffeforfølgelse. 

Initiativet om beskyttelse av skoler ble videreført, men uten kravet om at skoler burde ha samme status som sykehus og helseinstitusjoner i folkeretten. I mai i år var Utenriksdepartementet vertskap for en konferanse som omhandlet beskyttelse av barn og utdanning i krig og konflikt. Så langt har 51 stater sluttet seg til en erklæring med navnet ”Safe Schools Declaration”, som er et resultat av det internasjonale samarbeidet på området. Dette viser at det er stor oppslutning rundt beskyttelsen av barn og utdanning i konfliktområder. Nigeria er blant landene som har sluttet seg til erklæringen. 

Hva bør gjøres for at regler i krig skal respekteres? 
Selv om lokale og internasjonale initiativ for å beskytte barn og utdanning er skritt i riktig retning, må krigens folkerett følges og respekteres av alle parter i en konflikt. Men er egentlig krigens folkerett i fortsatt i ”bruk”, og ikke minst, respekteres den? Ifølge en talsperson i Unicef er krigens folkerett fremdeles i bruk, men det er viktig at den formidles til nye grupper. Noen ekstreme grupper er nemlig ”opplært” til å drepe, ikke til å respektere regler i krig. Det viktigste arbeidet må derfor være å spre holdninger gjennom informasjon og retningslinjer om hvilke regler som skal gjelde i krig, og hvorfor disse bør gjelde. 

Gjør skoler til fredssoner! 
At skolebygninger og elever også burde anses som ”sivile” i krig burde vært en selvfølge. Barn har ikke bare en rett til å gå på skole, men de trenger å gå på skole, uavhengig om landet de bor i er rammet av konflikt eller ikke. Utdanning styrker barn, som igjen fostrer håp og muligheter for forandring i samfunnet. Ved å gi skoler den samme beskyttelsen som sykehus og helseinstitusjoner i folkeretten, kan man gjøre skoler til fredssoner, og forhåpentligvis legge et grunnlag for at flere får den utdanningen de trenger.