Helseskadelig luft

Skrevet av: Martine Enge

Foto: Wiggytoo

I dag truer luftforurensning direkte den Norske folkehelsen. Norge sliter med helseskadelig luft i de største byene og vi vet at store deler av utslippene kommer fra transport. Dette er en konsekvens vi lenge har vært klar over, men likevel sliter vi med å iverksette effektive tiltak. Hva skal til for å endre det Norske folks adferd og redusere utslippene?
 
Bilindustrien
Transport og veitrafikk er en av hovedkildene til de helseskadelige utslippene tilknyttet luftforurensning. Biler i dag bruker betydelig mindre drivstoff enn før, men antall biler på veiene øker, og dermed også utslippene. I tillegg vokser byene i Norge ekstremt raskt. Oslo har blitt omtalt som å være Europas raskest voksende by. Det vil si at selv om transportteknologien blir bedre, er vi flere mennesker tettere enn før. Det byr på utfordringer. Dieselbiler er verstingene fordi de slipper ut store mengder NOx. Men det er vanskelig å få alle diesel-bilister av veiene. Vi har Beijing som et skrekkeksempel på hvor ille det kan bli, med sikt på få meter, munnbind-påbud og kjempelange sykehuskøer som preger menneskene i Kinas hovedstad.
 
Heldigvis har miljøbevissthet blitt en trend, noe som har stor påvirkning på transportindustrien. Det er stort fokus på miljøvennlige løsninger og jo lavere utslipp desto bedre. Dette tyder på at vi går i riktig retning mot mindre utslipp.
 
En mer uheldig side ble avslørt i vår, der det viste seg at Volkswagen har jukset på utslippsmålinger og VW diesel biler slipper ut mye mer NOx enn hva man trodde. Dette setter bilindustriens ønske om å utvikle mer klimavennlig teknologi under tvil. Det viser hvert fall at vi er avhengige av gode rutiner og kontroller der man kan måle utslipp og avsløre eventuelle forsøk på juks.
 
Sykdom
Det er barn og voksne med helseplager forurensningene går utover. Luftforurensning øker risikoen for Kreft, Hjerte- og karsykdommer og luftveisplager. Et økende antall av befolkningen sliter med astma og andre luftveissykdommer. Denne voksende gruppen mennesker er spesielt utsatt og det er blitt skrevet  om flere tilfeller der foreldre med barn som lider av astma må flytte ut av sentrum i Norges største byer fordi luftkvaliteten er uutholdelig på de verste vinterdagene. Det kan forårsake store pustevansker og smerte i luftveiene. Det vil si at frisk luft ikke lenger er forbundet med friluft, da mange må sitte inne for å kunne puste ordentlig.
 
Ikke bare folkehelsen
Det er ikke bare menneskene som lider av forurensningen. Sur nedbør har store negative effekter på fiske og vegetasjon, og de sørlige delene av landet er størst utsatt. Vegetasjonen generelt blir påvirket i form av svekkede næringsstoffer i jorden.
 
Vi har nådd et nivå der global oppvarming har direkte effekt på menneskene som lever i dag. Og man skulle tro at det var det som skulle til for at vi endret livsstil. Miljøaktivister trenger ikke bruke ”tenk på barna dine” argumentasjon, men likevel ser vi få vellykkede tiltak og liten irritasjon blant befolkningen. Det tyder på at det er lettere å godta kjipe omstendigheter enn å gjøre noe med dem.
 
Norge dømt etter målinger
EFTA, domstolen som behandler brudd på EØS-avtalen, dømte Norge for å ha målt  for høyt i nivåer skadelige utslipp i perioden 2009 til 2012. I Oslo har byrådet prøvd å få gjennom dieselbilforbud på de verste dagene, men politiet konkluderte med at det ble for vanskelig å håndheve tiltakene. Jeg er redd at mislykkede tiltak, uendelig med forslag og mange regler kan slite på det norske folks engasjement og tålmodighet. Det er viktig med gjennomarbeidede tiltak som dekker alle utslippsområdene. Da det er lett at et av tiltakene i størst grad begrenser en spesifikk gruppe.
 
Tiltak
Piggdekkavgiften og senkede fartsgrenser er noen av flere tiltak som har redusert mengden veistøv betydelig. Og det er viktig at regjeringen utarbeider slike gjennomførbare og klare tiltak som bygger opp mot et bedre liv for den norske befolkningen. Økede fartsgrenser gjennomført av regjeringen i 2015 tyder ikke på riktig fokus.
 
Tiltak som gjør det lønnsomt å være el-bilist har vist seg å være veldig effektivt, og antallet som velger el fremfor brennbart har eksplodert i Norge de siste årene. Hvis bedrifter også ser lønnsomheten til å legge om energikilde kan vi nå nye høyder. Vi trenger noen konkrete, gjennomførbare og effektive regler for å begrense diesel- og bensinforbruk i tillegg til å gjøre det lønnsomt å bruke fornybar energi.
 
Virkningene av tiltakene som motvirker lokal luftforurensning tilfredsstiller også de regionale og globale klimautfordringene, samt de internasjonale avtalene Norge er bundet til. Paris-avtalen er et steg i riktig retning, og kan være med på et gjennombrudd. Men uten noen overordnet myndighet til å håndheve brudd på avtalen er det umulig å være sikker på dens kraft. Mange land sliter med å veie opp de positive, kortsiktige, nasjonale økonomiske fordelene med å ikke redusere mot de langsiktige og globale fordelene. Et land som Norge har muligheten til å gå foran og bane vei for et bedre klima, lokalt og globalt.