Penger i den amerikanske valgkampen

Skrevet av: Oda Lindstad Blix

Foto: Jonathan Ernst / Reuters

​8. November i år skal den nye presidenten i USA velges. Barack Obama har sittet som president i to perioder, og kan dermed ikke stille til gjenvalg. Nå har valgkampen begynt om å bli partienes nominerte kandidat, og dette blir avgjort i midten av juni. Men hva kreves egentlig for å bli president i USA? Mye kommer ned til spørsmålet om penger. Dette temaet har særlig kommet til uttrykk gjennom denne nominasjonskampanjen. Presidentkandidatene Bernie Sanders og Donald Trump står i stor kontrast til hverandre politisk, men en ting har de til felles - de er ikke dominert av penger fra store korporasjoner.
 
Hva kreves for å bli president?
Hva kreves egentlig for å bli president i USA? Det er tre hovedkrav fra den amerikanske grunnloven. Kravene er at man må være amerikansk statsborger, ha bodd i USA i minst 14 år og være over 35 år. Men det som mange kanskje ikke vet er at det kreves utrolig mye penger til valgkampen, og dette er noe kandidatene er sterkt avhengige av. For det første må man gjennom en kampanje for å bli partiets nominerte presidentkandidat. Da reiser de ulike kandidatene rundt i landet til valgene i hver enkelt stat. Her er det mange av kandidatene som faller fra og beslutter å trekke seg. Grunnen til dette handler ofte om mangelen på penger, og at man ikke klarer å samle inn nok til å fortsette kampanjen. Når den nominerte kandidaten fra de forskjellige partiene er bestemt, er det en ny runde med valgkamp gjennom hele USA for å avgjøre hvem som blir president. At dette krever penger sier seg selv. Mye av valgkampen handler derfor om å samle inn så mye penger som mulig, gjerne gjennom såkalte «Super-PACs» - politiske handlingskomiteer. Den demokratiske presidentkandidaten Bernie Sanders har gått til angrep mot dette, og mener det er en trussel mot det amerikanske demokratiet.
 
Bernie Sanders og kritikken mot finansieringen av valgkampene
Den demokratiske forhåndsfavoritten Hillary Clinton har møtt uventet hard motstand fra den demokratiske sosialisten Bernie Sanders, som blir mer og mer populær på meningsmålingene. Han har gått hardt til angrep på måten Clinton finansierer sin kampanje. Bare 17 % av hennes finansiering har kommet fra små donorer små donorer. Hun har imidlertid fått inn millioner av dollar fra såkalte Super-PACs. Dette har hun fått sterk kritikk for.
 
Bernie Sanders mener at det politiske finansieringssystemet er korrupt og er styrt av milliardærers interesser. En viktig årsak til at han mener dette er Citizens United-saken fra 2010. Dette var en kontroversiell høyesterettssak som åpnet opp for at Super-PACs skal kunne bidra ubegrenset med penger til den amerikanske valgkampen. Dette betyr at store privateide korporasjoner kan gi millioner av kroner til kandidater som vil beskytte deres egne interesser.
 
Som tidligere nevnt, mener Sanders at slike Super-PACs er en trussel mot det amerikanske demokratiet. Han mener det vil føre til et oligarki der makten ligger hos de rikeste og mektigste. Citizens United-avgjørelsen har gjort at presidentkandidater ikke representerer folket som en helhet, men de spesielle interessene til USAs mektigste. Et problem er også at de store donasjonsselskapene også eier media, slik at visse kandidater får større mediedekning enn andre.
 
I motsetning til Hillary Clinton har Sanders hatt en grasrot-kampanje, med små individuelle donasjoner i stedet for fra store politiske handlingskomiteer. 70 % av Sanders’ valgkampfinansiering har nemlig kommet fra donasjoner på mindre enn 200 dollar. Gjennom sin kampanje har Bernie fått frem problemet med valgkampfinansieringen inn i den amerikanske valgkampen. Han ønsker sterkt en finansieringsreform, som representerer hele det amerikanske folk uansett inntekt og der presidentvalgene skal bli offentlig finansiert.
 
Donald Trump og egen finansiering
Presidentkandidaten Donald Trump står uten stor politisk erfaring, men han har en ting som i alle fall kreves: Masse, masse penger. Da han holdt tale for å annonsere sitt presidentkandidatur, sa han: «Jeg er veldig rik». Han poengterte at han ikke trengte andres penger. I denne valgkampanjen som har fått et fokus på nettopp finansiering, kan den republikanske kandidaten Trump oppfattes som mer troverdig siden han først og fremst bruker sine egne tjente penger. Han har imidlertid ikke brukt like mye penger på valgkampen som sine konkurrenter, men leder fortsatt på meningsmålingene.
 
Den republikanske presidentkandidaten Jeb Bush er en av de kandidatene som har mottatt mest penger fra Super-PACs. Han valgte derimot å trekke seg fra valgkampen etter nominasjonsvalget i Sør-Carolina.
 
En viktig problemstilling
Eksempelet fra Bush viser at ting ikke alltid kommer ned til pengedonasjonene. Det er imidlertid en viktig problemstilling. Den amerikanske valgkampen er sterkt preget av penger, og sterkt påvirket av mektige mennesker og deres selskaper. Hillarys avhengighet av store donasjoner kan være med til å svekke hennes troverdighet som presidentkandidat, fordi det kan virke som hun representerer interessene til milliardærene hun har i ryggen. Citizens United og måten valgkampen USA er drevet på kan være med på å ødelegge selve ideen om å forhindre at for mye makt skal havne hos for få mennesker. Men gjennom en slik finansiering av valgkampen kan dette være et problem når mange av kandidatene representerer de spesielle interessene til de rikeste.