Politisk krise i Gambia - presidenten som nekter å gå av

Skrevet av: Martine F. Enge 

Bilde hentet fra: http://bjrlivefm.com/ 

​​Det Lille Afrikanske landet, som er omringet av Senegal har siden 1994 vært styrt av én president, Yahya Jammeh. Den lange perioden skyldes at valgsystemet i Gambia ikke har tidsbegrensning på hvor mange perioder en president kan sitte. Noe som har resultert i at Jammeh har blitt gjenvalgt hvert femte år. Men i desember 2016 stemte befolkningen frem Adama Barrow til ny president. I den anledning nekter Jammeh å anerkjenne den nye presidenten, og har med ulike virkemidler forsøkt å forlenge sin makt.
 
Internasjonalt press
De andre Vest-Afrikanske landene har gitt tidsfrister og truet med militær intervensjon. Foreløpig er landet omringet av styrker fra Senegal og Nigeria, med støtte fra både Togo og Mali. Tilsammen har de både posisjonert stridsskip og militære klare til aksjon.
 
Presidentens motstand til tross for det internasjonale presset regionalt men også internasjonalt, kan virke noe overraskende når en tar Gambias militære kapasitet og geopolitiske plassering til betraktning.
 
De Vestafrikanske landenes krav om at presidenten må gi fra seg makten er både basert på demokratiske prinsipper men også frykt for opprør og i verste fall borgerkrig. Regionen har vært preget av krig, fattigdom og konflikt i flere tiår, og tåler ikke en ny konflikt. Derfor er ønsket å beholde ro og orden i landet.
 
Det er ikke bare statsledere som er bekymret. Innbyggere vil være føre var, mange har allerede forlatt landet, andre fyller opp med vann og mat. I tillegg tiltrekker Gambias lille, men vakre kystlinje seg mange turister. Men slik situasjonen er nå fyller de ikke strendene men flyplassene. Ambassader over hele verden fraråder turister å reise inn i landet.
 
Militær Intervensjon
Presidenten har fått et ultimatum, gå av frivillig eller bli avsatt med makt. Et siste forsøk på å forhandle med presidenten forgår. Barrow ble innsatt som ny president på den Gambiske ambassaden i Senegal, med flere FN ambassadører tilstede. Derfor er han nå internasjonalt anerkjent som Gambias president og kan be om hjelp fra nabolandene for å ta makten på lovlig vis i henhold til internasjonal lov.
 
I følge BBC la FNs sikkerhetsråd frem en resolusjon som støtter de Vestafrikanske landenes forsøk i å fjerne Jammeh fra makten, helst med politiske virkemidler. I og med at den nye presidenten er formelt innsatt vil ikke hjelp fra andre staters militære styrker bli sett på som intervensjon men som hjelp til å bekjempe en indre intern konflikt.
 
Det er uvisst hvordan den gambiske hæren vil reagere. Høyest kommanderende har tette bånd til Jammeh, lojaliteten hans er avgjørende. Tidligere har han uttalt at han ikke vil sette sine soldaters liv i fare for en slik politisk uenighet. Den nye presidenten, Barrow har gjort det klart at soldater som ikke adlyder han vil bli sett på som rebeller.
 
Absolutt makt, og lange perioder viser seg gjennom historien å være korrumperende. De  moderne maktfordelingssystemer og tidsbegrensninger mange land i dag har er nettopp for å unngå like situasjoner som vi i dag ser i Gambia.
 
Forhandlingene mellom de to presidentene pågår og fristen for forhandlingene er satt til i dag ,fredag 20. januar. Jo lenger tid som går, jo mer sannsynlig er det at parter mobiliserer til opprør, derfor er det kritisk at den politiske krisen blir løst fort­­­ for å unngå borgerkrig.