Rohingyaenes flukt fra Myanmar

Skrevet av Josephine Williams

Rohingya venter i kø for hjelpemottak i Kutupalong, Cox's Bazar, Bangladesh Foto: Paula Bronstein / Getty Images

tRohingyaenes utvandring fra Myanmar startet 25. august da den lange konflikten mellom millitærmakten og Rohingya-muslimene nådde nye høyder. Mennesker blir brent i livet, torturert, voldtatt og drept av landminer på grensen til Bangladesh. Dette er dessverre realiteten til mange Rohingya-muslimer.

ARSA satt fyr på ilden

I over 75 år har det vært ulike forbrytelser og grusomheter begått mot Rohingya-muslimene i Myanmar. Arakan Rohingya Salvation Army har tatt saker i egne hender for å beskytte folket sitt mot folkemordsmessige proporsjoner. Dette er en gruppe av menn som sier at de kjemper på vegne av mer enn en million rohingya, som har blitt nektet de mest grunnleggende menneskerettighetene, inkludert statsborgerskap.
 
«Hvis volden ikke stopper, har vi rett til å forsvare oss» sa lederen, Ataullah Abu Amar Jununi i 18 minutters video i fjor. Men myndighetene i Myanmar illustrere et annet bilde. Myndgheten* sier at ARSA er muslimske terrioster som ønsker å danne en islamsk regjering. Hittil har nå mer enn 650 000 Rohingyaer blitt tvunget til å flykte fra delstaten Rahkine, vest i Myanmar. Den siste store utvandringstrømmen startet 25 august etter Arakan Rohingya Salvation Amry angrep 30 politiposter som resulterte til drapet av 12 politimenn. Det er konsekvente drap, voldtekter og nedbrenning av landsbyer av Myanmars-sikkerhetstyrker og allierte buddhist-mobber.
 
Å være muslim i et buddhistisk-dominant land

Myanmar er tidligere kjent som Burma, og har et innbyggertall på ca. 51 millioner mennesker. Det er et buddhist-dominert land med ca 1 million rohinyga-muslimer. Det er over 135 etniske grupper i Myanmar, men rohingya-muslimene er folkegruppa som blir hardest rammet av myndighetens systematiske diskrimineringer. De har blitt nektet statsborgerskap ettersom myndigheten ikke anerkjenner rohingyaene som en del av Myanmar, men ulovlige innvandrer fra Bangladesh. Det er da begrunnet vekst i buddhistisk nasjonalisme, og rohingyaenes utseende og religion.

  Brydd på menneskerettighetene    
 
FN høykommissær for menneskerettigheter: ”Angrepene på rohingya-muslimer i Myanmar ser ut til å være et skoleeksempel på etnisk rensing”. FN mener også at rohingya-muslimene er et av verdens mest forfulgte minoriteter. Siden Myanmars uavhengighet fra Storbritannina i 1948 har landet vært plaget av interne stridigheter. En av den meste kjente stridene, er mellom rohingya-minoriteten og sentralmakten.

       Fornektelser

I et intervju i april med BBC fornektet nobelfredprisvinner Aung San Suu Kyi det som foregår i landet hennes. Hun siterte blant annet at «etnisk rensing» var ett for omfangsrikt uttrykk som ikke beskriver situasjonen i Myanmar. I et annet intervju med Daily TV Show i 2013 ba Suu Kyi det internasjonale samfunnet å forstå konflikten i landet, fra begge sider. Frykten ligger ikke bare på muslimenes side, men også buddhistenes. Både muslimer og buddhister har blir utsatt for vold, sa hun videre. Selv om kildene viser til at majoriteten som er utsatt for forfølgelser og hat, er muslimer. Aung San Suu Kyi har ikke autoritet over militæret, men hennes uttalelser svekker troverdigheten hennes som en nobelfredprisvinner, og som en forkjemper for demokrati.
 
Ingen hjelp fra det internasjonale samfunnet
 
Mange journalister, blant annet Sky News korrespondent Ashish Joshi fortalte at rohingya-muslimene er avhengige av solidaritet fra lokalbefolkningen i Bangladesh. ”Det er ikke tegn til internasjonale humanitære organisasjoner i Bangladesh. Vi har alle har et ansvar for å beskytte våre medmennesker”. Historien har tendens til for å gjenta seg hvis ingen reagerer og handler. FNs mislykkede intervensjoner i Rwanda og Kosovo kan skje i Myanmar dersom det internasjonale samfunnet ikke reagerer, og handler snarest mulig. Et institusjonelt folkemord er sørgelig.
​
       Når ikke fram med hjelp

Den statsløse folkegruppen har ikke fått så stor oppmerksomhet fra det internasjonale samfunnet før i slutten av august. Selv om det internasjonale samfunnet har en vid oversikt over hendelsen og vil hjelpe, så er det vanskelig å nå frem med hjelp, på grunn av sikkerhetsproblemer og forbehold fra myndigheten. Amnesty International mener det ikke er noen tvil om at det foregår etnisk rensing i landet. Den tredje bølge av etnisk rensing i Myanmar har nå nådd sitt verste punkt. Over 6500 000 mennesker har flyktet til nabolandet Bangladesh hvor 6 av 10 flyktninger er barn.