Sør-Sudan - I medias blindsone

Skrevet av: Johanne Stavdal Engh ​​

Foto: Steve Evans

Sommeren 2011 utspilte det seg jubelscener i Sør-Sudans hovedstad, Juba, da det ble klart at 98% av den sør-sudanske befolkningen hadde stemt for uavhengighet fra Sudan etter mange år med borgerkrig og konflikt. Verdenssamfunnet stod i kø for å gratulere verdens yngste stat, og man brettet opp ermene for å sette i gang med det sør-sudanske statsbyggingsprosjektet. Men gleden over uavhengighet og fred ble kortvarig.

I desember 2013 ble Sør-Sudan igjen rammet av konflikt, da borgerkrig brøt ut på bakgrunn av anklager fra President Salva Kiir Mayardit om at visepresident Riek Machar hadde planlagt et kupp. Det som startet som en politisk maktkamp endte i en blodig konflikt, som fortsatt pågår. I begynnelsen av borgerkrigen var oppmerksomheten fra det internasjonale samfunnet stor, og mediedekningen bred. Men ettersom konflikten fortsatt pågår har dekningen dabbet av, og folk flest er lite klar over den humanitære krisen som utspiller seg i verdens yngste stat. 

Den humanitære situasjonen i Sør-Sudan er blitt så alvorlig at den er oppgradert til nivå tre på FNs skala over alvorlighetsgrad i humanitære kriser, FNs aller høyeste nivå. Dette sidestiller situasjonen i landet med blant annet Syria og Kongo. For å beskrive situasjonen uttalte Børge Brende i 2014 at konflikten i Sør-Sudan er Afrikas mest alvorlige krise.

I august i år så derimot situasjonen ut til å lysne, da det ble fremforhandlet en fredsavtale som Salva Kiir og Machar begge underskrev, til den sør-sudanske befolkningens lettelse. Dessverre ble avtalen brutt opptil flere ganger av begge parter, og «freden» ble dermed kortvarig. Afrikas mest alvorlige krise ser ikke ut til å være over med det første likevel, og dagens situasjon er langt fra forbedret.

Ifølge Norad er ca. to millioner mennesker drevet på flukt. 1,5 millioner av disse er internt fordrevne, og mange ser seg nødt til å leve i FNs leire, redde for å reise hjem til et land preget av utrygghet, krig og konflikt. I tillegg sliter over 6 millioner sør-sudanere med å skaffe seg nok mat, og 2,5 millioner av disse har akutt behov for matvarehjelp. Hjelpeorganisasjonene sliter med å komme frem til nettopp disse, på grunn av særdeles harde kamper. På toppen av det hele er landet et av de farligste stedene å oppholde seg for hjelpearbeidere, både for internasjonale og nasjonale; 34 humanitære hjelpearbeidere er blitt drept og over 100 savnet siden desember 2013, ifølge Bistandsaktuelt. Dette gjør det høyst nødvendige hjelpearbeidet enda vanskeligere.

Til tross for dette er det lite mediedekning av konflikten og den humanitære krisen som utspiller seg i Sør-Sudan. Dette kan forklares i lys av ulike kriterier om «newsworthiness», kriterier som bestemmer hva som er «nyhetsverdig» og ikke. At land i Afrika er preget av krig, politisk uro og sult er ikke noe nytt, og fattigdom og lidelse over tid regnes tydeligvis ikke som «nyheter». Dermed er det enkelt for de store mediekanalene å lukke øynene, og heller rette fokus mot andre saker som har høyere «nyhetsverdi»; saker som er mer spektakulære, som er nærere oss og som påvirker oss mer. På én måte er det dermed forståelig at folk flest vet lite om den pågående humanitære katastrofen i verdens yngste stat. Men det betyr ikke at det er slik det bør forbli.

Bistandsaktuelt er én av få norske informasjonskanaler som kontinuerlig informerer om den pågående krisen i Sør-Sudan og andre konflikter og situasjoner som ellers får lite oppmerksomhet i nasjonale medier. Derfor var det mange som var preget av frustrasjon og fortvilelse da regjeringen annonserte at de ønsket å kutte i bistandsbudsjettet, som ville føre til nedleggelse av Bistandsaktuelt på grunn av redusering av driftsutgifter til sivilt samfunn og demokratiutvikling. Heldigvis ble ikke dette tilfellet, og Bistandsaktuelt får bestå slik, at vi kan fortsette å få nyheter fra Sør-Sudan og andre konflikter som glemmes av de større mediekanalene. Det man ikke vet noe om, kan man tross alt ikke gjøre noe med.