Terrorisme og radikalisering

Skrevet av: Margunn Myro

I etterkant av flere terrorangrep den senere tiden skrev Aftenposten på lederplass 19. november en artikkel hvor de argumenterer for at bekjempelse av radikalisering er noe av det viktigste Norge står ovenfor i fremtiden for å forhindre terrorangrep på norsk jord. Artikkelen fokuserer på hvorfor radikalisering oppstår og ulike tiltak for å bekjempe dette økende problemet. Jeg ønsker å se på hvordan bekjempelse av radikalisering og terrorisme kan gå på bekostning av vitale demokratiske prinsipper. Man kan snakke om hvordan enkeltindividers rettigheter går på bekostning av den nasjonale sikkerheten i et land.  

En måte å definere terrorisme på er som «bruk av vold fra sub-statlige grupper for å skape frykt, ved å angripe sivile og/eller symbolske mål for å påvirke politisk endring». Terrorisme eller voldshandlinger fra sub-statlige grupper, har blitt skilt fra straffbare handlinger på bakgrunn av formålet om vold som er brukt, nemlig politisk endring. Realister mener at politisk vold som blir brukt av terrorister ikke er legitim på bakgrunn av at stater alene har monopol på maktutøvelse. Terroristgrupper lykkes når deres motivasjoner oppfattes som legitime av et større publikum. Det at de som oftest ikke har en bred støtte hos folket kan sees på som en av svakhetene ved terrororganisasjoner, slik som hos IS. Dette bunner i at deres mål for forandring er basert på radikale ideer som ikke har mye appell hos andre. 

Bekjempelse av terrorisme
Stater, individuelt og kollektivt, har politiske, militære, juridiske, økonomiske og teknologiske fordeler i kampen mot terroristgrupper. Strengere sikkerhetskontroller på flyplasser og opprettelse av spesialstyrker som gjennomfører operasjoner mot terrorisme, blant annet ved overvåking, er noen av de tiltakene stater kan ta i bruk for å bekjempe terrorisme. I dag er vi i stor grad vitner til et forsøk på en kollektiv bekjempelse av terrorisme med USA som ledende nasjon. Uforholdsmessig eller overdreven bruk av makt som et svar fra stater på terrorhandlinger kan bidra til å legitimere terroristgrupper. Da er det kritikkverdig at stater som USA, Frankrike og Russland har trappet opp sine bombeangrep i Syria i etterkant av flere terrorangrep og gisseldrap. Vi kan stille oss selv spørsmål om dette virkelig er veien å gå for å få bukt med terrorangrep rettet mot vesten og vestlige mål? Har vi ikke tatt lærdom av det som skjedde i etterkant av 9/11 som vi ser utspiller seg nå? Noen vil mene at det mest gunstige er å føre en slik felles krig mot terror, mens andre vil mene at det er bedre å stille terroristene for retten. På denne måten kan statene opprettholde rettsikkerheten, høy moral, demokratiske prinsipper og forhindre etableringen av militær unntakstilstand/unntakslover. 

I Norge har Politiet sikkerhetstjeneste (PST) bekjempelse av terrorisme som en av sine hovedoppgaver. Dette har ikke blitt mindre fremtredende den senere tiden. PST sikter på å plukke opp faresignaler hos personer som er i ferd med å bli radikalisert, og de overvåker blant annet personer de mener har tilknytning til ekstreme islamistiske miljøer. Med flyktningebølgen vi har sett den senere tiden har flere uttalt en redsel for at terrorister skal komme til Norge skjult som en del av asylstrømmen. Dette blir et svakt argument av flere grunner. For det første er det liten tvil at om terrorister som ønsker å utføre et terrorangrep i Norge vil klare å ta seg til landet uten å late som om man har gode hensikter ved å komme som flyktning. For det andre er det ikke personer utenfor Norges grenser man er bekymret for, da PST mener at den største trusselen kommer fra personer som er født og oppvokst i Norge.  
I etterdønningene av terrorangrep blir det ofte snakket om mer åpenhet og mer demokrati i vestlige land. Et av kjerneprinsippene i et demokrati er ytringsfrihet. Skal ytringsfriheten gå på bekostning av befolkingens sikkerhet i et land? Dette spørsmålet ble på nytt aktuelt da Høyesterett 20. november kom til den beslutning at PST ikke hadde rett til å beslaglegge upublisert materiale hjemme hos filmregissør Ulrik Imtiaz Rolfsen i juni i år. Bakgrunnen for razziaen PST utførte hjemme hos Rolfsen var materiale til en dokumentarfilm om islamisten Ubaydullah Hussain og om det norske ekstremistmiljøet. 

Rolfsen hadde tidligere tapt mot PST i Tingretten og Lagmannsretten. Etter tapet i Lagmannsretten uttalte han til Aftenposten at: «Dommen uttrykker klart at jeg egentlig har rett, men terrorloven trumfer alt. Det er betenkelig, det betyr at alle som jobber med terrorsaker når som helst kan få beslaglagt materiale. Det er et demokratisk problem». Han fikk med seg Norsk redaktørforening, som sa seg enig i hvor viktig denne saken var for demokratiet og kildevern, på en anke til Høyesterett. Der de til slutt gikk av med seieren i den meget omstridte saken. I etterkant av kjennelsen uttalte PST at: «Dette fører i verste fall til at man ikke tar terrorister», mens generalsekretær i norsk redaktørforening, Arne Jensen uttalte at: «Dette er krevende tider, og det er viktig å holde hodet kaldt og verne om våre verdier og prinsipper…» Dette er noe Høyesterett viste gjennom denne dommen. (Filmen har for øvrig planlagt visning på NRK i januar).