The Master of integrasjon

To utskremte fra Studentredaksjonen har benket seg ned med notatblokk inne på kontoret til en av høgskolens professorer. Hva har han å si om integrasjon?

Skrevet av Sveinung Eide Hansen og Harald Nordli Ødegård

Ole Gunnar Austvik er professor i politisk økonomi, med mastergrad fra Harvard, for å nevne noe. 20. februar skal han lede an lunsjseminaret i Drotten. I panelet skal tre kollegaer diskutere EØS-juss og politikk:

Noralv Veggeland,
Professor i offentlig politikk
Torunn Elise Kvisberg,
Professor i rettsvitenskap
Lorentz Stavrum,
Førsteamanuensis og høyesterettsadvokat.

 
Panelets samtale skal drives fremover av spørsmål og kommentarer fra salen.
- Det er viktig! Vi skal ha to mikrofoner ute i publikum, sier en engasjert Austvik.

- Det er Forskningsgruppe for europeiske og globale studier (EUGlob) som arrangerer. Hva er en forskningsgruppe?
- Halve jobben vår er undervisning og halve jobben er forskning. Vi har ulike interesserer og ulike felt. Dette er et forum for å treffes. Vi presenterer arbeide for hverandre og arrangerer seminarer. Dette lunsjseminaret er mer utadrettet for å vise hva vi driver med.

- Forskningsgruppen er nesten som en samarbeidsgruppe eller kollokviegruppe?
- Det kan være individuelt eller man kan gjøre noe sammen. Noralv Veggeland, for eksempel, kommer nå med en ny bok. Jeg og flere professorer fra andre steder i Norge har vært et forum for han og boka. Alt er basert på felles interesser.
- Så ikke styrt fra toppen og ned, men på deres initiativ?
- Det er dannet på eget grunnlag. Forskningsinteresser skaper gruppene.
 
- Ofte er det vanskelig å anvende teoriene i praksis, noe vi har erfart som studenter. Det er så mange begrensninger.
- Helt klart. En forskningsgruppe angriper problemstillingen. Én disiplin alene ser bort fra mange viktige aspekter. Faglige grenser har sine gode verdier, men diskusjoner på tvers vil utfylle hverandre. Flerfaglighet er ordet, ikke tverrfaglighet.
- Flerfaglig, sa du?
- Med flerfaglighet bruker man de enkelte disiplinene som de er, og kobler rammer for og tolkninger av analysen fra de andre disiplinene.
Man lager ikke noe nytt, man utvikler det man allerede har.

- Når vi fra internasjonale studer diskuterer med studenter fra psykologi, ser vi hvor forskjellig tilnærming vi har. Psykologi er mer nedenfra og opp, noe som skiller seg fra oss. Vi er mer strukturerte.
- Når man kan bidra den ene veien og den andre bidrar tilbake, så er man inne på noe. Begge kan ha rett. I USA går veldig mange på tvers av disipliner og fagområder. I Norge er vi ikke kommet like langt med det. Er man interessert i problemstillingen vil man gjerne søke svar i flere disipliner. Apropos psykologi! I økonomien er det en egen adferds-økonomisk disiplin. Dette er med i boka mi, Europeisk integrasjon: Økonomi og politikk (2018).


- Hvorfor EØS-juss og politikk?
- Dette er veldig aktuelt og vi har hatt det på seminar. Det ble en morsom og interessant diskusjon om hvorfor det gikk så galt med NAV-saken. Temaet får fram hvordan det internasjonale henger sammen med det lokale. Folk kan for lite om omverden, EØS-avtalen spesielt. Forholdet Norge har til EU viser veldig tydelig hvordan det henger sammen. Senere får folk mene hva de vil om det politiske.

- I vår plakat er EU-flagget litt krøllete. Noen tanker om det?
- Det henger fortsatt sammen, i alle fall!
- Hva med EU sin utvikling det siste tiåret?
- Nettopp dét har vært en sentral problemstilling lenge. Det har ikke dreid seg like mye om EU og Norge, men mye om EU. Videre er det to veldig forskjellige oppfatninger om hva som skjer med EU. Alt fra føderasjon til fragmentering. Samtidig ser vi at integrasjonen har mange varianter: Sverige er medlem uten euroen, for eksempel. Differensiert integrasjon er vår variant, gjennom EØS. Brexit-løsningen vil også måtte bli en eller annen differensiert integrasjon med EU, men løsere enn før. Differensiert integrasjon har vært trenden, men ikke EUs offisielle politikk. Nå kan ting endre seg. I fjor fikk en stor forskningsgruppe i EU midler til å forske på differensiert integrasjon. Norge er fullverdig medlem av EUs forskningspolitikk. EUs offisielle politikk har vært ever more integration, men reelt har det vært differensiert integrasjon. Det kan hende at differensiert integrasjon i større grad vil bli offisiell politikk.
- Tatt EØS i betraktning er Norge strengt tatt nesten som et medlem å regne?
- Dere kjenner nok til den tidligere presidenten i EU-kommisjonen, José Manuel Barroso. Han er veldig «føderativ» og han holdt en tale på Harvard i 2016 om hvor viktig det er å stå sammen. Jeg fikk snakket et kvarter alene med han på bakrommet. Selvfølgelig håpet han at Norge ville bli medlem. Samtidig fortalte han at Norge ikke nødvendigvis trengte å bli medlem, ettersom at Norge allerede oppfyller kravene fra EU bedre enn mange medlemsland.

- Til slutt: Hva tenker du om ja/nei-debatten, som Ola Elvestuen (V) vil gjenopplive?
- Realiteten er at vi har et tett forhold med EU. Det må vi forstå bedre. Delvis har vi overstyring fra EU og delvis har vi et handlingsrom. Det er for enkelt å kun diskutere ja eller nei til medlemskap. Men det er fint med debatt.