Skrevet av: Sarah Figenschou Bilde: Bulawayo I farvannet av Mugabes resignasjon fra presidentembetet i Zimbabwe denne uken følger en rekke spørsmål vedrørende utviklingen mange mener landet vil se fremover. Antagelsen om at et presidentbytte automatisk vil føre til en utvikling i positiv retning er det mange som stiller seg kritisk til, kan et styre under Emmerson Mnangagwa egentlig by på de kritiske endringene Zimbabwe trenger?
Kortvarig glede? Denne uken ga Zimbabwes president Mugabe motvillig fra seg sin resignasjon som følger av massedemonstrasjoner og en militær overtakelse. «Tronfølgeren» skulle bli ingen andre enn Emmerson Mnangagwa, Mugabes tidligere høyre hånd og mannen som sto bak kuppet som felte presidenten. Journalister som oppholdt seg i området rapporterte tilbake om jubel og glede blant folket, men mange frykter at dette vil bli en kortvarig glede. De to krokodillene. Ser en nærmere tilbake på relasjonen mellom Mugabe og Mnangagwa ser vi at de to har hatt en unektelig nær relasjon under hele Mugabes presidentperiode på 37 år. Siden kampen for selvstendighet i 1970 har Mnangagwa stått ved Mugabes høyre hånd, og mange frykter at den nylige overtakelsen vil føre til mer av det samme i tiden fremover. Det faktum at Mugabes klansnavn «Gushungo» betyr krokodille, ikke ulikt Mnangagwas kallenavn «Ngwenya» som også betyr krokodille hinter til en slående likhet i beskrivelse av de to presidentenes styreform og fremtoning. Et demokratisk Zimbabwe? Med sine tette bånd til militæret og tidligere karriere i det hemmelige politiet i Zimbabwe har Mnangagwa blitt beskyldt for å ha tatt del i en voldsom massakre som tok sted i Zimbabwe på 80’tallet hvor tusener av sivile ble drept. Disse anklagene ser for øvrig ikke ut til å svekke Mnangagwas sak, og han har denne uken gått ut med løfter om en ny utfoldelse av demokrati i landet og legger vekt på å bygge en sterkere økonomi. Fremgangsmåten for dette mener han vil være å opprette et sterkere forhold til Vesten og på den måten tiltrekke seg utenlandske investorer. En erfaren leder Mnangagwas visjoner om et demokratisk styre og stabil økonomi kan under dagens omstendigheter virke i overkant optimistisk. Men ligger det noe bak presidentens løfter, kan Mnangawa faktisk være mannen som snur økonomien rundt? Mnangagwa har en historie som en pragmatisk businessman, og har blant annet sittet som finansminister i landet i perioden mellom 1995-1996, en periode med relativ stabil økonomi. Han var også aktiv under det kontroversielle land-reform programmet hvor han jobbet aktivt for å beskytte produksjonene styrt av hvite bønder. … eller nok en kleptokrat? På tross av Mnangagwas lovende mengde erfaring på området er det likevel de av oss som tviler på presidentens intensjoner. Var det militæret kuppet mot Mugabe i regi av Mnangagwa faktisk første skritt mot en politisk omveltning i landet, eller kun et nådestøt for å sikre seg plassen som kleptokrat etter Mugabes avtredelse? Er uttalelsene om en demokratisk utvikling reelle planer, kan vi forvente demokratiske valg i landet fremover, eller er det demokratisk til den grad det gagner ledelsen på toppen? Skyldes den plutselige interessen for Vestlig inkludering egentlig Mnagagwas behov for vestlig bistand for å kunne bygge opp økonomien før han går tilbake til gamle vaner igjen om noen år? Vil vi se en varig substansiell utvikling i landet eller er dette nok et spill for galleriet?
0 Comments
Leave a Reply. |
Artikler: Her publiseres Studentredaksjonens egne artikler.
Arkiv:
October 2020
|