Var de nordkoreanske atomprøvesprengningene et rop om hjelp?

Skrevet av: Kine Merethe Skjærvik

​Koreahalvøya blir delt i to
Nord-Korea var før 1945 et samlet land med Sør-Korea, kjent som Koreahalvøya. Etter å ha vært en japansk koloni i 35 år, ble det med slutten på andre verdenskrig, et ”selvstendig” land. USA derimot ville ha et multilateralt styre over halvøya, for å bidra til en gradvis frigjørende prosess under tilbaketrekningen av japanske styrker. Dermed i 1945, delte USA halvøya i to soner, hvor den nordlige sonen ble overført til sovjetisk styre og den sørlige ble beholdt av dem selv
 
Etableringen av DFK og Koreakrigen
Like etter oppdelingen returnerte sovjet-koreanere til den nordlige delen. Med dem var Kim Il-Sung, mannen som skulle bli den legendariske nordkoreanske helten, den framtidige øverste lederen. Han var tidligere kaptein i den sovjetiske hæren, og ble i 1946 utnevnt som leder for den midlertidige folkekomiteen i Nord
 
To år etter ble de sovjetiske styrkene trukket ut av landet, og den Demokratiske Folkerepublikken Korea (DFK) ble etablert. Denne republikken var basert på en regjering med ettpartiledelse som igjen var ledet av kun én person, Kim Il-Sung. Suryong politikken, slik beskrevet som i Menneskerettighetsrådets rapport fra 2014, var en konfusiansk politikk som var og ble veldig sentral i landet. Den hevdet at lederen regjerte etter ordre fra gudene. Dette førte til at i 1950, etter å ha søkt støtte fra Joseph Stalin og Mao Zedong, initierte Kim Il-Sung Koreakrigen, med mål om å samle et delt land
 
Med hjelp fra FN, ble de nordkoreanske styrkene presset tilbake til den 38’ende breddegrad av de fiendtlige, sørlige styrkene. Kina sendte hundretusenvis av soldater som støtte til Kim Il-Sung, og greide dermed å holde et press mot sør ved denne linjen. Grunnet den stillestående krigen, det store tapet av soldater, og det lange ønsket om en fred, endte konflikten i en våpenhvile i 1953, og er den dag i dag fortsatt en våpenhvile.
 
Isolasjon og klasser
Kim Il-Sung vektla i 1953 at frigjøringskrigen for fedrelandet ble startet av USA, og det var han som forsvarte nasjonen, ikke startet krigen slik det empirisk er bevist. Dette bidrog blant annet til et negativt syn mot andre aktører rundt om i verden. Ut i fra dette synet vokste isolasjonspolitikken og ideologien Juche frem utover slutten av 1950-tallet, en ideologi som baserte seg på selvhjulpenhet og ekstrem nasjonalisme. Innbyggerne skulle utvikle nasjonen gjennom egne ressurser og menneskelig kreativitet, hvor nasjonen skulle produsere for seg selv, og ikke importere varer eller tjenester.
 
Juche ideologien sammen med Songbun politikken, en politikk hvor befolkningen ble delt inn i tre hovedklasser basert på deres families tidligere handlinger, har vært viktige punkter i utviklingen av landet slik det er i dag. Kim Il-Sung startet virkelig på 1960-tallet med undertrykkingen av all motstand mot regimet, da hvor motstanderne, som oftest de lavere klassene, ble fengslet, kastet i fangeleirer eller drept. Denne undertrykkingen skjer fortsatt den dag i dag. Et viktig eksempel her, som da er fra den øverste klassen, er fra desember 2013, da Kim Jong-Un drepte sin onkel på grunnlag av beskyldninger om at han ville overstyre regjeringen.
 
Lav teknologisk utvikling i jordbruket
Grunnet isolasjonspolitikken har innbyggerne i landet levd et veldig tilbaketrukkent liv, de har fått forvridd informasjon om verden der ute. Radioer og fjernsyn sender propaganda om landet selv og dets leder, hvor internett har en stor blokade for nyheter som promoterer negativ informasjon om landet. I tillegg har de oppgjennom årene vært gjennom flere sultkatastrofer, den verste på 1990-tallet hvor det er beregnet at over 600.000 døde bare som følge av sult og underernæring. Dette kom som følge av en lav teknologisk utvikling innen jordbruket. Grunnen til det må trekkes tilbake til tiden hvor de var under japansk okkupasjon der den nordlige delen av landet skulle være industriland, og den sørlige et jordbruksland. Kim Jong-Un og de tidligere lederne har hovedsakelig utviklet industrien, de som lever i rikere kår, og ikke lagt så mye vekt på hva som skal gjøres med jordbruket under tørker og andre katastrofer. Men befolkningen har behov for mer mat for å overleve. Over 16 millioner av landets 24 millioner mennesker må overleve på rasjoneringer der proteiner er ikke-eksisterende, hvor spiselige planter og det som kan kjøpes på markedet for en billig penge må inkluderes.
 
Denne rasjoneringspolitikken er en viktig punkt i styringen av landet, som også ble brukt under Kim Jong-Il, hvor man kontrollerte befolkningen ved å begrense mattilgangen til de som er fattige, og skaffet seg allierte blant de rikeste ved å la de leve i en overflod av mat. For at Kim Jong-Un skal kunne beholde makten som han har arvet frem til i dag er denne politikken viktig. Så kommer dilemmaet: Hvor mye støtte ville han ha hatt blant befolkningen hvis alle visste at sulten som herjet i landet kunne utryddes, hvor 1 av 3 barn under fem år er underernært, hvor mennesker dør av enkle ”sykdommer” som blant annet diaré? Hvordan skal han styre over en masse av folk som kun vil ønske en drastisk forandring, en forandring han ikke vil tillate?
 
Er en krig sannsynlig?
Når vi blir informert i nyhetene om og om igjen at Nord-Korea har utført en ny prøvesprengning, er det eneste de fleste tenker ”at nå blir det kanskje en ny krig”. Men det er ganske usannsynlig at det faktisk kan utvikles en krig mellom Nord og Sør med deres allierte. Dette delvis grunnet den voksende motstanden Nord-Korea har fått av andre land gjennom teknologiens fremvekst, hvor mennesker utenfor landegrensene startet å oppdage de faktiske forholdene innad i landet. Hvis denne lille men alvorlige konflikten skulle kunne ekspandere til å gå over til en full krig i Asia, vil det internasjonale samfunnet enkelt kunne slått den ned før den kunne ha vokst seg stor. Men derimot, vi kan ikke utelukke at en form for konflikt kan bli startet av det internasjonale samfunnet for å fjerne Kim Jong-Un fra tronen.
 
Det gjenlevede ønsket om et atomvåpenkraftverk
Kim Jong-Un, Nord-Koreas nåværende statsminister siden 2011, og Kim Jong-Il, den tidligere statsministeren fra 1974, videreførte det tradisjonelle autokratiske dynastiet, og ønsket til Kim Il-Sung, skaperen av den Demokratiske Republikken Korea, om å utbygge atomvåpenkraftverk på den lille nordlige koreanske halvdelen. Dette ble på 60-tallet ikke akseptert, men russere hjalp til i å bygge opp atomreaktorer for å utvikle energi som ikke skulle brukes til produksjon av atomvåpen.
 
Den første prøvesprengningen derimot ble gjennomført i 2006, hvor trusselen om krig først ble realisert, og videre i 2009, 2013 og 2016 som rapportert av BBC NEWS. Å true med krig mot Sør-Korea og USA var og er et av de viktigste virkemidlene for regjeringsmakten i Nord-Korea til å vise frem sin makt i det internasjonale samfunnet. Ifølge The Guardian var det på forhånd av hver prøvesprengning diskusjoner og avtaler om bistand til Nord-Korea fra USA, FN og det internasjonale samfunnet, men hver gang ble denne avtalen etterhvert brutt med videre utprøving av atomvåpen og oppskyting av raketter. Prøvesprengningen i år kom mest sannsynligvis etter uenigheter angående den ønsket bistanden som følge av den alvorlige tørken som rammet landet i 2015. Men dette er det for tidlig å si noe helt sikkert om enda.
 
Et komplisert valg
Hva som altså er viktig å forstå med prøvesprengningene er at situasjonen innad i regjeringen er ganske komplisert. Kim Jong-Un ønsker og trenger sårt bistand for befolkningen fra det internasjonale samfunnet for å hindre protester, demonstrasjoner, motstand og massedrap. Ved å øke tilførselen av mat- og helseartikler kan dette forhindres, og dermed er avtalene mellom Nord-Korea og de internasjonale maktene veldig viktige for landet. Kina, som i dag står for mye av mathandelen med Nord, er i tillegg motvillige til å legge for mye press på den nordkoreanske regjeringen, av frykt for at regimet skal kollapse.
 
Kim Jong-Un ønsker samtidig at USA og Sør-Korea ikke skal påvirke landet mer enn de har gjort hittil. Med den teknologiske revolusjonen som har tatt verden med storm, hvor mennesker sniker seg over grensen for å spre underholdning og informasjon om hvordan verden der ute egentlig er, ser han behovet for en mye strengere kontroll over landet enn tidligere. Kim Jong-Un ønsker å sitte med makten, men vet at tronen han nå hviler på ikke vil tilhøre ham så lenge landet åpner seg, og den støtten han har fra folket da vil fordufte. Regimet innad i landet vil da kollapse helt, noe det internasjonale samfunnet både ønsker og frykter.
 
Et nølende rop om hjelp
Som vi ser har Nord-Korea bruk for all den økonomiske bistanden de kan få, men de nøler og avbryter enhver avtale med det internasjonale samfunnet ved å prøvesprenge nye atombomber eller skyte opp nye raketter. Denne maktdemonstrasjonen er det eneste diktaturet har for å forhindre internasjonal innflytelse, det eneste som de kan skape frykt med. Vi ser klart et rop om hjelp, men problemet ligger i Kim Jong-Uns ønske om å beholde makten og posisjonen som familien hans har sittet med i snart 60 år. Så lenge han sitter på tronen vil det være lite sannsynlig at de indre forholdene i landet kan endres og forholdet med det internasjonale samfunnet kan bedres.
 
Vi må dermed ta hensyn til om det nordkoreanske regimet i fremtiden skal kollapse av seg selv, om vi skal la samfunnet gå sin gang eller om det internasjonale samfunnet skal prøve å forandre Nord-Korea. Nå må vi se på deres rop om hjelp som en mulighet til å forandre landet. Ifølge BBC NEWS, jo lengre landet har mulighet til å fortsette denne ”ustraffede” prøvesprengningen, jo mer begrenset vil mulighetene være til de omkringliggende maktene i å konfrontere den nordkoreanske utfordringen i fremtiden.   
 
Kilder:
 
Amanpour, C. (15.01.2014). Stunning new footage of defiance emerges from North Korea.
Hentet fra: http://amanpour.blogs.cnn.com/2014/01/15/stunning-new-footage-of-defiance-emerges-from-north-korea/
 
Baculinao, E., og Smith, A. (03.01.2014).
Kim Jong Un’s executed uncle was eaten alive by 120 hungry dogs: report. Hentet fra:
http://worldnews.nbcnews.com/_news/2014/01/03/22156917-kim-jong-uns-executed-uncle-was-eaten-alive-by-120-hungry-dogs-report?lite
 
BBC NEWS. (07.01.2016). North Korea nuclear: What now after h-bomb test claim?
Hentet fra: http://www.bbc.com/news/world-asia-35240935
 
BBC NEWS. (06.01.2016) North Korea’s nuclear test.
Hentet fra: http://www.bbc.com/news/world-asia-17823706
 
Branigan, T. (18.03.2009). North Korea turns down US food aid.
Hentet fra: http://www.theguardian.com/world/2009/mar/18/north-korea-us-food-aid
 
The Guardian. (12.06.2012).
Millions of North Korean children suffering from malnutrition, says UN. Hentet fra: http://www.theguardian.com/world/2012/jun/12/north-korean-children-malnutrition-un
 
Human Rights Council (07.02.2014).
Report of the detailed findings of the commission of inquiry on human rights in the Democratic People’s Republic of Korea.
http://www.ohchr.org/EN/HRBodies/HRC/CoIDPRK/Pages/Documents.aspx
 
Millet, A., R. (05.08.2014). Korean War. 1950-1953. Hentet fra:
http://www.britannica.com/event/Korean-War/Talking-and-fighting-1951-53
 
Shim, E. (09.04.2015). Majority of North Koreans suffer from food insecurity, says
U.N. Hentet fra: http://www.upi.com/Top_News/World-News/2015/04/09/Majority-of-North-Koreans-suffer-from-food-insecurity-says-UN/1221428629645/
 
Stanton, J. & Lee, S. (08.03.2014). Pyongyang’s Hunger Games. Hentet fra:
http://www.nytimes.com/2014/03/08/opinion/pyongyangs-hunger-games.html
 
Talmadge, E. (25.04.2014). North Korea Faces Severe Shortfall in Foreign Food Aid.
Hentet fra: http://www.huffingtonpost.com/2014/04/25/north-korea-food-aid_n_5212148.html