Fra Lenin til Putin med Odd Gunnar Skagestad

Skrevet av Jim Andrea Bertelsen

Foto: Sara Rose

Onsdag 25 oktober inviterte Internasjonalt Lunsjseminar til et foredrag av Odd Gunnar Skagestad, der han snakket om Russland og makt. Foredraget baserte seg på hans nylige publiserte bok ”Fra Lenin til Putin - Hundre år som rystet verden”, der budskapet var å vise til kontrastene og kontinuitet i Russlands de siste hundre år.
 
”Russland er noe vi nordmenn må i det minste forsøke å forstå.”
 
Skagestad vektla spesielt to ting for å forstå Russland, historien til landet og makt, og hvordan makt var en svært viktig del av russisk historie og kultur. For å skjønne Russland er det derfor viktig og forstå makt-begrepet og dets rolle i Russland. Han viste til mektige personer i russisk historie slik som Ivan III, Russlands svar på Harald Hårfagre, og Katarina den store, og drar her paralleller til Putin og dagens Russland.
 
”Russland behøver en Tsar, og har alltid hatt behovet for en Tsar, og vil alltid trenge en Tsar. Og stillingsbetegnelsen er likegyldig.”
 
I Russland mener man at makt er lik rett, og den som har makten har også retten. Dette betyr også at en må klare å holde på makten. Her viser Skagestad til hvordan russere ofte misliker Tsar Nikolaj II og Gorbatsjov fordi begge var personer som hadde makt men mistet den. For en leder av Russland er det viktig å se sammenhengen mellom det politiske og åndelige, og dermed kunne ankre politikken sin i arven slik som Lenin. Døde politikere og levende historie. Skagestad viser til et dikt hans egne barn lærte i russisk barnehage:
 
                       "Lenin har levd
                       Lenin lever
                       og Lenin vil alltid leve"
 
Russland har de siste hundre årene blitt styrt av ideologi basert på personer med makt, slik som kommunismen fra 1917 til 1990, 90-tallet er kjent som avvikets tiår med Jeltsin som leder. Putinisme, kan betegnes som Russlands nye statsideologi med Putin ved statsroret. Den består av to deler – innenriks som er selve maktvertikalen som baserer seg på en sterk sentral makt med én sterk leder. Utenriks består den av geopolitikk som baserer seg på null-sum tenking, og vektlegger selvhevdelse med et sterkt fokus på Russlands rolle i verden og nå spesielt i Asia.
 
Putin har også klart å styrke den ortodokse kirkes rolle igjen etter en lang tid med undertrykkelse av Sovjetunionens tid. Ved å spille på kirken og visuelle symboler slik som silkebåndet fra st. Georgs-ordenen, har Putin selv klart å styrke sin makt posisjon, gjennom en bredere anerkjennelse blant befolkningen. Det er vanskelig å se for seg at Putin vil miste sin makt i nærmeste fremtid, og han viser gjennom for eksempel annekteringen av krim at Russland er villig til å strekke seg langt for å beskytte egne interesser. Samtidig som opposisjon blir slått hardt ned på innad i landet.
 
Avslutningsvis sår Skagestad tvil om Russland kan anerkjennes som en Supermakt der de er nummer 9 i verden når det kommer innbyggertall og nummer 11 i BNP. Ja de har atomvåpen, men Russland er heller ikke en supermakt med bare ett hangarskip. Russlands styrke derimot er å hevde seg ved å bruke retorikk og symbolske handlinger.

---

Foto: Sara Rose

Foto: Sara Rose