Frykt og sikkerhet i Israelske og palestinske konfliktnarrativer

Av: ​Margunn Myro

Ingrid Baukhol er tidligere bachelorstudent ved Internasjonale studier med historie. Hun kom nylig hjem fra Midtøsten etter å ha arbeidet som menneskerettighetsobservatør i Betlehemsprovinsen. Med utgangspunkt i masteravhandlingen hennes om Israel/Palestina-konflikten og observatørjobben holdt hun mandag 9. november et foredrag på Høgskolen i Lillehammer.
 
«Frykt og sikkerhet i Israelske og Palestinske samfunns konfliktnarrativer» var temaet for Baukhols foredrag. Noen av hovedårsakene til frykt hos den Palestinske befolkningen mener hun er frykt for fordrivelse som følge av krig, intifadaen og konfrontasjoner med Israel. Frykt for en stadig utvidelse av okkupasjonen og overgrep som resultat av okkupasjon (arrestasjon, husrivninger, begrensinger av bevegelsesfrihet). På den andre siden finner vi de israelske hovedårsakene til frykt; blant annet kriger med nabostater og generell regional fiendtlighet mot Israel, samt frykt for at det jødiske folk og/eller at den jødiske stat skal opphøre å eksistere. Dette punktet er nært knyttet til Holocaust, og Palestinsk fiendtlighet/ motstand mot okkupasjon.
 
Baukhol har sett på hva befolkningen i området mener om krigen og hvorfor det er så vanskelig å se en slutt på konflikten. Her kommer konfliktnarrativer inn i bildet. Hun fokuserer på hvordan en sosial konstruksjon av hva som er virkeligheten gir næring til konflikter og konfliktrelaterte hendelser. Narrativene er subjektive i den forstand at det er ens egne oppfatninger av det som skjer. Ulike identiteter er videre med på å skape et fiendebilde av den andre parten. Mye fokus på identitet fører til at den andre partens identitet blir sett på som farlig. Her trekker Baukhol linjer til et nullsum-spill, hvor man for å anerkjenne den andre parts identitet utsetter sin egen identitet for fare. Ulik retorikk blir brukt for å fornekte hverandres identitet, noe som hun legger stor vekt på i sitt foredrag.
 
Men, som Baukhol poengterer, ser vi også likheter i narrativene hos Israelere og Palestinere: Begge har en oppfatning av at de er under angrep og at de lever under en eksistensiell trussel. Begge har en idé om at den andre parten ikke ønsker fred, og med bakgrunn i dette mener de at det rettferdiggjør deres voldelige handlinger og fortsatte krigføring. Baukhol ser videre på hvordan dette fortsatt er synlig i dagens konfliktbilde. Følelsen av frykt er veldig relevant i dagens samfunn i Israel og Palestina. Flere mener at mye av dagens situasjon er konfliktfylt på bakgrunn av uenigheter rundt retten til bruken av området på Tempelhøyden. Knivangrepene vi har vært vitne til den senere tiden i dette området blir av Palestinere sett på som et resultat av okkupasjonen. De bruker dette aktivt i sin retorikk, hvor de mener at knivangrepene er et tegn på frustrasjon og frykt. 
 
Det ble satt av tid til en spørsmålsrunde, hvor mange interessante poenger kom frem.
På spørsmål om Baukhol mener at det ene eller det andre narrativet har et større preg av sannhet enn det andre, svarer hun at for begge partene i konflikten oppleves ens eget narrativ som fullt ut sant. I den forstand gir hverken det ene eller det andre narrativet en mer riktig eller sann gjenspeiling av virkeligheten. For Israelere er frykten for statens sikkerhet like reel som frykten hos Palestinere for sin egen befolkning.
 
«Det kan være vanskelig å se en avslutning på konflikten når begge partene har en så ulik oppfatning av virkeligheten», sier Baukhol. Konfliktnarrativene står som et hinder for å få en slutt på krigen. Her drar hun paralleller til vennskapsbyer som ble opprettet i etterkant av 2. verdenskrig mellom Tyskland og Frankrike. Hun mener at tvunget sameksistens kan være med på å bidra til en gradvis opphøring av konfliktnarrativene. I den forstand har Baukhol et noe overraskende, positivt syn på fremtiden hva gjelder fred mellom Israel og Palestina.
Hun nevner videre hvordan grasrota spiller en viktig rolle med tanke på de sprikende narrativene. Baukhol mener at det er helt vesentlig at de nye generasjonene blir konfrontert med virkeligheten, og ikke bare de narrativene som eksisterer i det samfunnet de vokser opp i.