Internasjonalt lunsjseminar med den cubanske ambassadøren

Skrevet av: Johanne Stavdal Engh

Foto: Sabry Ketane Waisi

Fredag 22.januar fikk internasjonalt lunsjseminar storfint besøkt av den cubanske ambassadøren Maria Esther Fiffe Cabreja. Temaene som ble tatt opp var blant annet gjenopprettelsen av de diplomatiske relasjonene mellom Cuba og USA, forholdet mellom Norge og Cuba og tematikken rundt menneskerettighetssituasjonen i landet. Med andre ord lå forholdene til rette for et informativt og interessant foredrag om Cuba, samt gode og kritiske spørsmål fra salen.
​
Ambassadør Fiffe åpnet seminaret med glad-nyheten som kom 17.desember 2014, da USA og Cuba offentliggjorde beslutningen om å gjenopprette de diplomatiske relasjonene etter over 50år med brudd. Fiffe gikk derimot raskt over til en oppfriskning av forholdet mellom Cuba og USA som lenge har vært turbulent. Hun trakk frem at situasjoner som den cubanske revolusjonen i 1959 hvor Fidel Castro kom til makten, den mislykkede amerikanske invasjonen i Grisebukta i 1961, missilkrisen i 1962 og den påfølgende blokaden fra USA har ført til at forholdet mellom de to landene har vært spesielt turbulent og vanskelig.

Ambassadøren var spesielt opptatt av å formidle vanskelighetene blokaden har ført til for Cuba, og pekte på at den blant annet innebærer at Cuba ikke har lov til å drive handel med USA eller tredjeland, fordi USA truer med økonomiske sanksjoner. I tillegg har ikke Cuba anledning til å bruke dollar i internasjonal handel.

Selv om forholdet mellom de to nabolandene er på bedringens vei, var Fiffe opptatt av at bedringen av forholdet til USA består av en to-stegs prosess som ikke er helt enkel. Det første steget er å gjenopprette de diplomatiske forholdene, mens det andre steget er å normalisere forholdet mellom landene. Steg en er allerede gjennomført, men det andre steget er mer problematisk. Her trakk hun frem at forholdet til USA aldri vil bli normalisert så lenge USA ikke gir Guantanamo tilbake til Cuba.

«Til tross» var et ord som gikk igjen i seminaret, da ambassadøren var opptatt av å trekke frem de positive tingene Cuba har fått til «til tross» for den amerikanske blokaden. Her trakk hun frem blant annet at Cuba har nådd flere av tusenårsmålene, at de er et av landene i verden som har høyest prosentandel av kvinner i parlamentet og at helsehjelp og utdannelse er gratis på alle nivåer.
Likevel ble det påpekt, spesielt gjennom kritiske spørsmål fra salen, at selv om «annerledeslandet» Cuba har fått til mye, er de langt ifra perfekte. Her ble internasjonale organisasjoners kritikk av menneskerettighetssituasjonen i landet spesielt trukket frem. Til dette var ambassadøren svært opptatt av å fremme Cubas respekt for menneskerettighetene og at det er mange andre land i verden som er verre når det gjelder menneskerettighetsbrudd enn Cuba.

Spørsmålene fra salen gjaldt blant annet at Cuba ikke tillater menneskerettighetsobservatører i landet og at Amnesty anklager Cuba for å fengsle personer som kjemper for ytringsfrihet. Til dette svarte hun at Cuba er en selvstendig nasjon som selv bestemmer hvem som får komme inn i landet og ikke, og at de som fengsles har brutt grunnloven og derfor er kriminelle. Ambassadørens svar bærer dermed tydelig preg av at hun representerer staten Cuba, og at hun ikke ønsker å sette Cuba i et dårlig lys og dermed inntar en forsvarsposisjon.

Menneskerettighetssituasjonene var temaet som vakte mest diskusjon og engasjement blant tilhørerne og ble diskutert flittig etter foredraget. Student ved Internasjonale Studier med Historie, Amanda Louise Helle, synes dette var spesielt interessant, men la merke til ambassadørens forsvarsposisjon og argumentene om at andre land er mer kritisert for menneskerettighetsbrudd enn Cuba.
Det er tydelig at seminaret med den cubanske ambassadøren vakte stort engasjement, og arrangementet ansees som en suksess. Internasjonale Studier med Historie takker ambassadøren for besøket og de mange tilhørerne for oppmøtet!