Internasjonalt lunsjseminar med Håvard Mokleiv Nygård fra PRIO

Skrevet av: Kristian Kruse

Foto: Johanne Stavdal Engh

I dag var det igjen duket for internasjonalt lunsjseminar på Høgskolen i Lillehammer, og denne gangen var foredragsholderen Håvard Mokleiv Nygård fra PRIO. Med tittelen «Evaluating the conflict-reducing effect of UN peace-keeping operations», var formålet med seminaret å presentere detaljert forskning som viser at FN er en særdeles viktig faktor i internasjonal fredsbevaring og –oppretting.
 
Stemningen var som vanlig god og inkvisitiv idet studenter og ansatte inntok drotten, klare for en times intellektuell stimuli. Nygård, med klar tale og øyne som vitner om høy intelligens, innledet foredraget med å stille spørsmålene: Er FNs fredsbevarende operasjoner effektive eller ikke, og burde ressursene som går med til fredsbevaring brukes på noe annet? Gir operasjonene resultat, eller deltar medlemslandene kun for sin egen samvittighets del?
- FNs fredsbevarende operasjoner er i aller høyeste grad effektive til å skape varig fred, begynte Nygård.
- Bare se på bærekraftsmålene. Disse målene ble oppfylt i fjor, og i september 2015 ble det vedtatt nye. Det taler for seg. En av grunnene til den generelle befolkningens oppfattelse av at FN ikke fungerer som fredsskaper er at medienes dekning av et knippe konflikter er feilslått; de fokuserer kun på fiaskoene, som i Somalia eller i Bosnia. De fredsbevarende operasjonenes mandater har nå blitt flere og mer robuste, og budsjettene har økt. Dette har igjen resultert i et mer effektivt modus operandi.

Videre tok Nygård opp de nye bærekraftsmålene som ble vedtatt 15. september 2015. Det er 17 nye mål, hvor nummer 16 er det klart mest kontroversielle. Dette målet går i hovedtrekk ut på å dedikere seg til arbeid for fred og inklusive samfunn, samt å sørge for rettferdighet til alle.
- Dette målet er kontroversielt fordi det er i direkte tråd med demokrati, forklarte Nygård.
- Derfor er det naturlig nok flere av de i mindre grad demokratiske medlemslandene i FN som er skeptiske. Målet blir løftet fra sikkerhetsrådets sfære inn i den del av FNs utviklingsagenda, og gir derfor alle utviklingsorganene mandat til å arbeide for demokratiet.

Etter en kort runde preget av fakta og statistikk presenterte Nygård sin konklusjon for de fremmøtte.
- Så er altså FN i stand til å de-eskalere et lands konfliktnivå, spurte han retorisk.
- Studier viser at såkalte «enforcement missions», som nå utgjør halvparten av FNs fredsbevarende operasjoner, reduserer risikoen for storkonflikt med 80%. Konflikt i verden hadde forekommet mye hyppigere i perioden 1990-2013 dersom FN ikke hadde utplassert styrker, og dersom FN ikke hadde praktisert fredsbevaring i det hele tatt ville konflikthyppigheten i verden økt med 75%. Fredsbevarende operasjoner er derfor det mest kostnadseffektive verktøyet i det internasjonale samfunnets verktøykasse.
​
Etter en velfortjent runde med applaus ble det åpnet for spørsmål fra salen.
En av de fremmøtte poengterte at FN i boka «At wars end», som for øvrig er pensum i 3. semester på ISH, blir kritisert for å gjøre for lite for å skape internasjonal fred.
- Dersom FN på 80-tallet hadde iverksatt mer omfattende fredsbevarende operasjoner ville verden sett en reduksjon i antall konflikter, svarte Nygård. – Men dette er fortsatt ikke FN sin skyld, grunnet forholdene under den kalde krigen og den hyppige vetoretten praktisert av USA og Sovjet. Det var først på 90-tallet at de virkelig store fredsbevarende operasjonene ble mulig.

- Finnes det eksempler på at FN gjør konflikter verre? , var også et spørsmål som ble stilt.
- Ja, visse situasjoner, for eksempel på 90-tallet. Du har eksempel hvor sikkerhetsrådet går høyt ut med lovnader, men hvor det senere oppstår en inkonsistens mellom politisk vilje og faktiske tropper utplassert og ressurser brukt. Dette er fordi sikkerhetsrådet vedtar mandatet, mens generalforsamlingen vedtar budsjettet.

Senere i spørsmålsrunden ble vi opplyst om at fredsbevarende operasjoner blir mye vanskeligere og at konflikten i seg selv blir mer langtrukken i tråd med antall aktører som deltar. Eksempelvis i Syria, hvor det finnes 30 ulike aktører. Nygård presiserte her, etter et oppfølgingsspørsmål, at Russland er hovedårsaken til at FN ikke går inn i konflikten.

Vi fikk også vite at FN ønsker større personelldeltagelse fra NATO-land.
- Særlig vesten sender lite soldater til FNs fredsbevarende operasjoner, forklarte Nygård.
- FN betaler 1000 dollar per soldat per måned, så fattige land tjener på dette, noe rike land i aller høyeste grad ikke gjør. Eksempelvis vedtok USA etter fiaskoen i Somalia at de ikke lenger vil sende soldater til FN-operasjoner med mindre de selv innehar kommandoen. Noe som i praksis betyr at USA ikke sender soldater til FN.

Det aller siste spørsmålet som ble stilt fra salen var hvilken utdannelse Nygård har. Svaret kom like hurtig og konkret som foredragsholderen presenterte sine fakta;
- Doktorgrad i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.