Skrevet av: Stine Aspevik Bosheim Ordet demokrati kommer av de greske ordene demos som betyr folk og krati som betyr styre. Men hvilket folk og hva slags styre? Ordet ble først brukt i antikkens Hellas og besto da av et direkte demokrati, men kun en liten del av befolkningen var stemmeberettiget. Stemmeretten er et av de viktigste elementene i et folkestyre og er noe jeg ønsker å fokusere på i denne oppgaven. Jeg vil fokusere på hvorfor en såpass stor andel av bøndene i Norge fikk stemmerett allerede i 1814 og fremstille to argumenter for dette. I tillegg vil jeg se på faktorer for den videre utviklingen mot allmenn stemmerett for kvinner og menn i siste halvdel av 1800-tallet. Utviklingen av demokratiet med stemmerett henger nøye sammen med utviklingen av menneskerettighetene, men dette har jeg valgt å se bort ifra.
Begivenhetene som utspant seg på 1800-tallet betød store omveltninger i datiden, men har og fått store følger for ettertiden. Liberalismen og individualismen, industrialisering og globalisering bidro i stor grad til de store forandringene i Europa på 1800-tallet. Med sine revolusjoner og opplysningstanker, krevde dette århundret store endringer i statssystemet i hele Europa. Det økende elektoratet krevde reformer. De klaget på fattigdom, helseproblematikk, arbeidsforhold og utdanning. Det krevdes forandringer og nasjonalismen bidro til nettopp dette. Som en bølge gjennom Europa spredte revolusjonære og demokratiske ideer seg i Europa, fra Frankrike og Tyskland til Norden og Norge.
0 Comments
|
Studentarbeid: Her publiseres arbeidskrav og semesteroppgaver skrevet av studentene ved Internasjonale studier med historie.
Kategorier og Forfattere:
All
Arkiv: |